psykologi

Finnes det noen som lever lykkelig, fredelig og konfliktfritt med sitt sinne, sin sult og sin seksualitet?  Kanskje.  Men historie og tragedier, kunst og hverdag formes av våre drifter. 

Å være offer - ved å hevde seg utsatt for urett - gir makt.  Å stille spørsmålstegn ved offerets makt, innebærer å sette søkelys, ikke bare på lidelsen som smerte, men også på lidelsen som muig strategi.  Det er å godta offerets selvopplevelse som krenket, sårbar og mindreverdig, men også å se på hvordan denne selvopplevelsen kan snus til en kravstorhet og premiss-setting for samliv og samvær som langt fra kan sies å være avmektig. 

Den største utfordringen ligger i å gjenkjenne offerets psykologi i eget liv.  I en samtid som er nokså fremmedgjort for den indre verdens ubehag, kan offeret lett bli slagmark for livskamper vi ikke erkjenner som våre egne - og som derfor utkjempes på andre arenaer. 

- narsissismen i oss alle

Skal Dagsrevyjournalisten som ble tatt i å kjøre for fort få fartsbot som alle andre?  Nei, mente hans sjef for han var ute i viktig oppdrag.  Er dette et av mange tegn på utviklingen av en narsissistisk journalist, spør Dyade i dette nummeret om sunn og usunn narsissisme – og de utfordringer den skaper.

- bokomtaler

10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.

Psykologiske perspektiver på litteratur

God litteratur beveger. Virkelig god litteratur beveger på dypet – overskrider den konvensjonelle rasjonalitet, i sfærer som vanskelig kan beskrives annet enn gjennom litteraturen selv. Like fullt har litteratur og psykologi berøringsfelter. God litteratur vil alltid lodde psykologiske dimensjoner i tilværelsen. Gjennom perspektiver som er annerledes enn den vitenskapelige psykologi, javel, men samtidig med det menneskelige sinns uendelige kompleksitet som tema. Og god psykologi har gjerne hentet stoff til ettertanke og anskuelse i den betydelige litteratur. Ikke for å redusere den mangfoldige litterære virkelighet til noe fådimensjonalt, men snarere for å belyse menneskesinnets rikdom og uutgrunnelighet.

- tanker i en tårevåt tid

Mennesket kan le og gråte på en måte ingen andre dyr kan. Det kan elske og hate, føle skyld og skam, stolthet og lidenskap, og til og med kjenne seg tom, forlatt og fremmedgjort. Mennesket er ikke bare homo sapiens, det vitende menneske, men også homo sentiens, det følende menneske.