psykologi

Velferdssamfunnet har skapt nye roller. Regler som skal sikre mot diskriminering og overtramp, definerer posisjoner som krenket og offer.

Møte med den krenkedeNår din kollega, som i årevis har vært i uforsonlig konflikt med en annen på kontoret, skal fortelle siste nytt om forholdet, vet du hva som kommer. En flytende strøm av indignasjon og selvrettferdig harme. Kanskje du stålsetter deg, og tenker: jeg får holde ut noen minutter og late som om jeg er enig. Eller komme i trøstemodus: jeg får pøse på med trøst og støtte. Eller bli irritabel: nå får jeg si fra og korrigere alle disse beskyldninger.

Krenkelse som dramatisk drivkraftHun heter Gunhild og er krenket. Meget krenket. Hun bor i hus med sin mann John, men har ikke snakket med ham på åtte år. Hun hører ham gå i etasjen over. Som en syk ulv i bur. Kunne hun ikke ta et første skritt til forsoning? Hun? Etter alt han har gjort mot henne? Nei takk! La heller ulven fortsette å tasse rundt der oppe. Han har ødelagt livet hennes, trukket henne ned i den stygge, forferdelige vanæren. Gunhild er offer.

Være noe i egne og andres øyneHvem sa at selvoppholdelse, kampen for overlevelse, er vår mest grunnleggende drivkraft? Det stemmer jo ikke. Ikke for anorektikeren, som slanker seg dødssyk bare for å kunne bli tilfreds med sitt eget forvrengte speilbilde. Det stemmer ikke med hun som tar beina fatt når hun blir tiltrukket av en mann av frykt for å bli forlatt.

Hva er en krenkelse?Ordet krenkelse brukes i daglig tale på ulike vis. Man snakker om krenkelse av en lov eller en regel når den brytes. I utenrikspolitikken hører man om krenkelser av et lands suverenitet eller territoriale grenser når en fremmed makt trenger seg inn uten tillatelse. I denne artikkelen beveger vi oss over på psykologiens krenkelser.

Eg tenkte at no har dei hatt seminar på forlaget, og bestemt seg for å kvitta seg med dei forfattarane som ikkje sel noko særleg. Eg spurte rett ut om forlaget prøvde å bli kvitt meg.

Skrevet av Rune Belsvik