Keyword: psykologi

Dette nummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse. Vi håper at nummeret kan bidra til å nyansere det bildet mange har av vegetarianisme, og kanskje bidra til å skape større forståelse og interesse for dette kostholdsalternativet.

Acems debatt med Kirken

1960-tallet blir til 70-årene. Noen titalls studenter i Oslo arbeider intenst med å utprøve, utvikle og forstå en meditasjonsteknikk og bygge en organisasjon omkring den. Arbeidet blir overvåket. Sannsynligvis ikke av dem som er satt til å vokte rikets sikkerhet, skriver Carl Henrik Grøndahl, men av dem som tok mål av seg til å vokte norsk åndelighet. Folket advares. Forløpet er omtrent slik:

Ett sted i sine bøker har Dag Solstad antydet en tilknytning til Knut Hamsun. Han kaller en sentral person for Knut Pedersen, som var Hamsuns opprinnelige navn. Dette er neppe tilfeldig. Tross store forskjeller er det et forunderlig og dyptgripende slektskap mellom de to forfatterne – først og fremst i livsholdning. Begge skriver om utopiske drømmer, begge hater de sin egen samtid, begge gir sterke skildringer av desillusjon og selvoppgivelse. Og begge gjør totalitære politiske valg.

I dette nummer av Dyade finner du foredragene og innleggene fra Festseminaret. De er bearbeidet og samlet. De spenner vidt – fra forskning og behandling til kulturdebatt, organisasjonsteori og undervisning. Folk i salen hadde noen trivelige timer en augustlørdag. Håper du finner noe å trives med, du også.

Selvhjelp er en grasrotbevegelse på tvers, umulig å plassere ideologisk eller politisk. Setter du søkelys på ett område og tror at du har fanget feltet, dukker nye paddehatter opp som utfordrer din forståelse.

Velferdssamfunnet har skapt nye roller. Regler som skal sikre mot diskriminering og overtramp, definerer posisjoner som krenket og offer. Motpolen er krenkeren eller den som forgår seg. Det er innført eget vern for varsleren, den som sier fra om regelbrudd, utnyttelse og forskjellsbehandling. Vernet om den ene kan koste mye hvis forutsetningen er at den annen part må svekkes. Det kan bli en kamp om å komme først i posisjon som offer eller krenket. Bare da kan man anklage, og har langt større rettigheter og friheter, skriver Ole Gjems-Onstad.

Møte med den krenkede

Når din kollega, som i årevis har vært i uforsonlig konflikt med en annen på kontoret, skal fortelle siste nytt om forholdet, vet du hva som kommer. En flytende strøm av indignasjon og selvrettferdig harme. Kanskje du stålsetter deg, og tenker: jeg får holde ut noen minutter og late som om jeg er enig. Eller komme i trøstemodus: jeg får pøse på med trøst og støtte. Eller bli irritabel: nå får jeg si fra og korrigere alle disse beskyldninger.

Krenkelse som dramatisk drivkraft

Hun heter Gunhild og er krenket. Meget krenket. Hun bor i hus med sin mann John, men har ikke snakket med ham på åtte år. Hun hører ham gå i etasjen over. Som en syk ulv i bur. Kunne hun ikke ta et første skritt til forsoning? Hun? Etter alt han har gjort mot henne? Nei takk! La heller ulven fortsette å tasse rundt der oppe. Han har ødelagt livet hennes, trukket henne ned i den stygge, forferdelige vanæren. Gunhild er offer.

Være noe i egne og andres øyne

Hvem sa at selvoppholdelse, kampen for overlevelse, er vår mest grunnleggende drivkraft? Det stemmer jo ikke. Ikke for anorektikeren, som slanker seg dødssyk bare for å kunne bli tilfreds med sitt eget forvrengte speilbilde. Det stemmer ikke med hun som tar beina fatt når hun blir tiltrukket av en mann av frykt for å bli forlatt.