samfunn
Hvor mye juling kan selvfølelsen tåle?
Turid S. Berg-Nielsen
En krakelering av selvfølelsen er smertelig, men kan også gjøre en mer ydmyk og realistisk i møte med en skjebne man ikke rår over.
Gammal
Rune Belsvik En personlig, ærlig og humoristisk refleksjon om det å plutselig oppdage at man er blitt en gammel mann. Forfatteren skildrer kroppslige plager, sviktende hukommelse, gleden ved meditasjon, og den eksistensielle prosessen med å slippe motstanden mot døden og livets gang.
Forsoningens dans (Leder)
Eirik Jensen Redaktøren reflekterer over overgangen fra sykdomsfokus til aldringsprosessen i samtalegruppen PKK. Lederen drøfter paralleller mellom meditasjon og aldring, der evnen til eksistensiell aksept og forsoning blir avgjørende utfordringer i møte med kroppens forfall.
Dyade 2019/2 Lidenskap og vitenskap
Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.
Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er.
Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelige sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.
Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter.
Hva er legitim innflytelse?
Hvor går grensen mellom forskning og det å være investert i verdier?
Passion and science
We more readily believe what we want to be true.
We distort things in order to see the world as we prefer it to be.
The original promise of science was to avoid such all-too-human mechanisms and give a picture of the world as it is. Even if we no longer believe that research gives us final truths, we still want its results not to be marked by subjectivity and outside interests.
This issue of Dyade looks at the tension between the neutrality of research and impulses that want the world to be a certain way.
What is legitimate influence?
Where is the boundary between research and being invested in values?
Dyade 2019/3 Hukommelse
Tid er vanskelig å forstå. Hukommelse er lettere å forstå. Allikevel er de to uløselig knyttet sammen. Mister vi evnen til å huske, mister vi langt på vei evnen til å oppfatte tid. Hos mange pasienter får dette dramatiske følger. Pasienter med Alzheimers sykdom mister viktige deler av seg selv. Med et sitat fra fysikeren Carlo Rovelli: "Å forstå oss selv innebærer at vi reflekterer over tiden. Men å forstå tiden innebærer at vi reflekterer over oss selv."
Memory
Time is difficult to understand. Memory is easier to understand. Yet the two are inseparably linked. If we lose the ability to remember, we largely lose the ability to perceive time. For many patients this has dramatic consequences. Patients with Alzheimer's disease lose important parts of themselves. To quote the physicist Carlo Rovelli: "Understanding ourselves means reflecting on time. But understanding time means reflecting on ourselves."