samfunn

Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.

Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er.

Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelige sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.

Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter. 

Hva er legitim innflytelse?

Hvor går grensen mellom forskning og det å være investert i verdier?

Tid er vanskelig å forstå. Hukommelse er lettere å forstå. Allikevel er de to uløselig knyttet sammen. Mister vi evnen til å huske, mister vi langt på vei evnen til å oppfatte tid. Hos mange pasienter får dette dramatiske følger. Pasienter med Alzheimers sykdom mister viktige deler av seg selv. Med et sitat fra fysikeren Carlo Rovelli: "Å forstå oss selv innebærer at vi reflekterer over tiden. Men å forstå tiden innebærer at vi reflekterer over oss selv."

Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.

Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er. 

Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelig sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.

Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter. 

Hva er legitim innflytelse?

Hvor går grensene mellom forskning og det å være investert i verdier?

Hvem søker du deg til når du føler deg trist? Hvorfor fortoner forelskelse seg som en rus og partnervalg ofte som blind handling? Hva kjennetegner den gode samtale der man virkelig speiler den andre? Alternative perspektiver på Ferrantes Napoli-kvartett og Vigdis Hjorths familieroman er blant de mange innfallsvinkler til å skille mellom selvinnsikt og selvopptatthet. Dette Dyade spenner fra hulemalerier i Frankrike og Nord-Spania titusener av år tilbake frem til den danske statsministers berømte selfie med Obama og Cameron.

Det er ikke noe nytt at vi bærer med oss oppvekstens tidlige erfaringer inn i voksen alder. I våre voksenrelasjoner gjentar vi de væremåter vi en gang lærte oss, i forhold til foreldre, søsken og klassekamerater. Dette er en form for ufrivillig psykososial arv. Vi har riktignok mulighet til å moderere den i voksen alder, men hvilke barndomserfaringer som er av størst betydning for barns utvikling, er fortsatt uklart.

Wei Jingshengs kamp for demokrati i Kina er utgangspunkt for dette nummer av Dyade. Vi starter med klart fokus på mannen selv – hans liv og hans kamp. "Den gylne stemmen" er hans pseudonym.