Bildet av et brennende World Trade Center fått fast plass i galleriet av bilder på ondskap. Ved siden av rullende tanks på Den himmelske freds plass. Napalmbarn fra Vietnam. En tysk soldat som truer et redd barn inn i gasskammeret.
- meditativ etikk
En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.
Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.
– et vegetarisk perspektiv
"Jeg kjenner ubehag ved å spise kjøtt!" Det sa den svenske statsministeren Göran Persson da kugalskaps?epidemien raste i Storbritannia i 1990årene. Uttalelsen vakte oppsikt, ikke minst fordi svenskekongen straks tok til motmæle og forsvarte kjøttspising. Europeeres forhold til kjøtt ble forandret under denne epidemien. Undertegnede, som er vegetarianer, husker at kolleger på jobben begynte å snakke om at "vi må kanskje begynne å spise som deg". Det viste seg at den livsfarlige sykdommen kunne spre seg fra kyr til mennesker gjennom kjøttmat. Den oppsto fordi kyrne ble kannibaler, foret med benmel fra kyr. Når kyrne blir kannibaler, blir folk vegetarianere.
- bokomtaler
Har du lest en god bok i det siste?
Søren Kierkegaard sier at «man tror i alminnelighet at det å være subjektiv er ingen kunst». Og han fortsetter: «Men nå å bli det man slik uten videre er, ( ... ) er den vanskeligste av alle oppgaver». I dette Dyade forsøker vi å se litt på dette vanskeligste. Det kan virke dristig. Vi går ikke i trygge fotspor tråkket opp av en lang filosofisk tradisjon. Bladet er kalt «Bortenfor Sofies verden» for å antyde at her famler vi oss frem i et landskap utenfor den etablerte filosofis domene, som Jostein Gaarder så levende beskriver i sin verdensberømte bok.