Keyword: filosofi

- en liten fortelling om hvordan Acem ble bygget

- Intervju med Hans-Georg Gadamer

Det er ikke slik at vi først erfarer, og deretter tolker hva dette er. Erfaring av virkeligheten er allerede tolkning. Siden erfaring er tolkning er erfaring også beslektet med lesning. Og enhver erfaring er en form for refleksjon. Den sentrale hermeneutiske filosofen Hans-Georg Gadamer viser hvordan vår måte å være i verden på som det å være tolkende, reflekterende, selv i situasjoner vi vanligvis ikke oppfatter som "reflekterte".  

Selv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det slående hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.

Han var lam fra livet og ned. Så krasjet flyet hans på en stillehavsøy. Da han våknet etter ulykken, kunne han bevege bena sine. Utrolig? Ja. Tilfeldig? Neppe.

I den grad Generation Next (nettgenerasjonen, født rund 1990) har et forhold til opplysningsfilosofen John Locke, er det gjennom den populære amerikanske TV-serien «Lost», skriver Christopher Grøndahl. Finnes det spor av opplysningstiden i amerikansk underholdningsfjernsyn?

En av Isaac B. Singers noveller fra  det jødiske miljøet i Warszawa før  andre verdenskrig, heter ”The Spinoza of Market Street”¹. Der møter vi den lærde filosofidoktor Nahum Fischelson, en eldre mann som bor alene i et loftsværelse i Markedsgaten. En gang hadde man ventet seg mye av ham.

Mennesket har et behovfor selverkjennelse som ikke rommes av den resonnerende filosofi. Hvert individ er et komplekst samspill mellomfølelser og intellekt. Intellektet greier ikke alene å gjennomtrenge denne intrikate veven.

Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.

Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?

East is East and West is West and never the twain shall meet, påsto Rudyard Kipling. Idag snakker vi om at asiater er gruppeorienterte, mens europeere og amerikanere er individualister. Men er øst og vest virkelig uforenlige?