Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.
I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.
Nummeret tar opp sider ved vårt frihetsbegrep - prøver å avklare enkelte av de idealer vi har omkring frihet og rettferdighet i vår kultur. Syn som kommer frem i bladet, deles ikke nødvendigvis av redaksjonen, men er med på å aktualisere nye aspekter ved denne erkjennelsesproblematikk.
- Opplysningstidens grep om samtiden
Det har vært mye kritikk av opplysningsideene i kjølvannet av vestlig imperialisme og 1900-tallets krigskatastrofer. Men i dag ser det ut til at de på ny vinner tilslutning. Dyade ser på hvordan opplysningstiden vever seg inn i nåtiden, og kan gi retning til valg.
- en liten fortelling om hvordan Acem ble bygget
- Intervju med Hans-Georg Gadamer
Det er ikke slik at vi først erfarer, og deretter tolker hva dette er. Erfaring av virkeligheten er allerede tolkning. Siden erfaring er tolkning er erfaring også beslektet med lesning. Og enhver erfaring er en form for refleksjon. Den sentrale hermeneutiske filosofen Hans-Georg Gadamer viser hvordan vår måte å være i verden på som det å være tolkende, reflekterende, selv i situasjoner vi vanligvis ikke oppfatter som "reflekterte".