Veilederne svarer: Tenker jeg for mye?

I veiledninger har jeg fått høre at jeg tenker for mye under meditasjon. Da slipper jeg ikke til så mye og får mindre utbytte. Jeg ser at det stemmer, men det er ikke lett å gjøre noe med det. Stadig tar jeg meg i at jeg tenker at jeg tenker for mye. Men da biter jeg meg selv i halen med å tenke igjen. Her ønsker jeg friske innspill fra dere.

Spontant vs aktivt

Det er et skille mellom det vi kan kalle aktive tanker og det som er spontane tanker. Spontane tanker er det som bare kommer av seg selv. Spontane tanker er aldri galt. Aktive tanker er når du forfølger en tankerekke. Det vil ofte innebære at du skyver bort det som er der mer spontant. De spontane tankene og de aktive tankene kan i innhold dreie seg om mye av det samme. Noe du er opptatt av. Vår holdning til dem skiller aktive fra spontane. 

Å aktivt tenke videre på det du er opptatt av, er preget av konsentrasjon. Du fokuserer på disse tankene, mens det spontane holdes borte, enten det er følelser, kroppsimpulser eller mer spontane tanker. Gjerne subtilt slik at du ikke merker det selv. Da mister du den frie mentale holdning som gir avspenning  og videre bearbeidelse.  En forestilling om at meditasjon alltid skal oppleves behagelig, kan stimulere aktive tanker som finner ut hvordan man skal få behagelig avspenning. Kanskje  stimulere behagelige tanker. Eller prøve å tenke “dype” tanker.

Tanker som er "sanne"

Når du problematiserer at det er for mange tanker, tolker vi det slik at dette er aktive tanker. Det kan være tanker på noe du synes er viktig eller en aktiv problemløsning. Hvordan du gjentar metodelyden. Hvilke tanker som dukker opp. Hvordan kroppen kjennes, om den er avspent. Du konsentrerer deg om tankene, og mister ledighet. Spesielt utfordrende er metatanker; tanker som forteller at vi gjør noe galt eller i hvert fall ikke har “optimal” meditasjon. Det er lett å tro at metatankene er sanne. At du gjentar metodelyden for sjelden. At lyden ikke er slik du forventer at den skal være. Metatankene stimulerer til aktiv tenkning på å løse det man oppfatter som problem.

Det er interessant å merke at hvis du klarer å slippe de aktive tankene, og slipper til det spontane, kan de spontane tanker si noe om problemstillinger du er opptatt av. Du får nye ideer og vinklinger til å forstå å se ditt tankestoff på en ny måte. Ledigheten gjør at du ikke er fanget av gamle tankemåter. Man kan jo sammenligne med at Einstein fikk sine beste ideer i badekaret.  

Naturlige vurderinger

Det er ikke galt å tenke konkrete tanker eller lure på hva som skjer. Det er naturlig å vurdere egen meditasjon underveis. Skal jeg ta metodelyden lettere? Kan jeg slippe kravene til tydelighet? Det er ok at tankene er meningsløse. Slike vurderinger er man naturlig innom underveis uten at det holder unna spontane tanker. Også metatanker skal få komme, men uten at de får styre handlinger.

Forsøker du aktivt å la være å tenke og vurdere, kan du lett bite deg selv i halen, som du sier, ved å vurdere hvordan du tenker. Hvis du forsøker  å redusere aktive tanker vil du oppdage igjen og igjen at du holder på med aktive tanker. “Åja, nå er jeg der igjen” kan du tenke. Uten irritasjon. Uten oppgitthet av at du ikke har endret væremåte. Endringer tar tid, men tar enda lengre tid med utålmodighet eller ambisiøse krav til seg selv. Ha tålmodighet med deg selv. 

Lyst til å forstå mer av egen meditasjon? Prøv en helgeretrett!