Veilederne svarer: Hvordan endre holdning i meditasjonen?

Finn et nytt ståsted for din meditasjon. Finn et nytt perspektiv. Endre holdning. Dette er noe jeg har bitt meg merke i på forelesninger og veiledningsseminar. Men jeg har vanskelig for å omsette det i praksis. Kan dere gi noen eksempler som kan hjelpe?

Du nevner viktige måter å endre sin meditasjonsutførelse. Oppgaven er sjelden å gjøre lyden klarere eller riktigere. Men det er ikke så lett å formidle endret perspektiv eller holdning. Det blir fort abstrakt. Vi forsøker her å gi noen eksempler uten at man dermed får en fasit. Endringer foregår ut fra egen erfaring og utprøving. Men kanskje kan eksemplene gi flere holdepunkter for utprøving.

Eksempel 1:

Metodelyden er knyttet til pusten. Eller stemmebåndet. Kroppslig kobling til lyden er naturlig i starten av meditasjonen. For en del også senere. Man skal ikke streve med å endre dette. Man skal ikke streve med å endre noe. Streving strider mot ledighetsprinsippet.

Men ved å lytte til lyden uten at pust eller stemmebånd er koblet til, er å endre ståsted for gjentakelsen av metodelyden. Vi kan ikke gi noen oppskrift på hvordan man gjør det. Det må man finne ut av selv. Uten å presse. Uten å være opptatt av å få det til, og akseptere at metodelyden fortsatt kan følge pusten eller stemmebåndet. 

Eksempel 2:

I samspillet mellom metodelyd og spontanaktiviteter kan noen merke at egenaktiviteten er for dominerende. Man kontrollerer og styrer. Man bruker konsentrasjon for å si det på en annen måte. Spontanaktivitetene får for lite plass til å utfolde seg. Derfor ser man behov for å slippe på kontrollen.

Da må man tillate at metodelyden avviker fra idealet. Å slippe til det man ikke styrer selv er å endre holdning i retning av ledighet. Det er å frigjøre seg fra kontrollmekanismene som holder utførelsen på plass innenfor noen rammer som begrenser utførelsen. 

Eksempel 3:

Man blir overveldet av tankestrømmer og synes ikke man får lagt inn nok metodelyd. Metodelyden glipper raskt etter at man har tatt den opp. Dessuten er tankene preget av uro og rastløshet. Man kjenner ikke den behagelige roen. Da kommer behovet for å ta kontroll og ha metodelyden som et fast anker. Man anerkjenner ikke sinnets behov for å slippe til det som presser på.

Å akseptere at spontanaktivitetene er som de er. Å la de få uttrykke seg som de vil, er endring av holdning som bidrar til bearbeidelse. Under spontanabsorbsjon der man er helt fanget av det spontane, foregår viktig ubevisst bearbeidelse. Selv om metodelyden bare slipper til noen ganger mellom perioder med spontanabsorbsjon. Selv om man ikke alltid opplever behag og ro. Selv om opplevelsen av lav kontroll strider mot en kritisk vurdering av hva som er riktig meditasjon.

Å endre utførelse er ikke noe man gjør ofte i løpet av en meditasjon. Å endre holdning krever tålmodighet og ikke minst at man godtar egen utførelse slik den er som et utgangspunkt.

For mange kan den viktigste holdningsendringen være å godta at man er der man er i meditasjonen. Å skyve bort eller rømme fra noe endrer ingenting. Heller ikke å ta seg sammen (som kan være nødvendig ellers i livet).

Vi søker avspenning gjennom meditasjon, ikke prestasjon. “Godta det som er, og det som er, endrer seg”.

(Fotografi av Christine Benton on Unsplash)