Veilederne svarer: Hva gjør jeg når meditasjonen slutter å funke?

Jeg får ikke til meditasjonen. Det høres vel rart ut å si det, men jeg synes jeg har slappet godt av med meditasjon lenge. Nå er det rett og slett slitsomt å meditere. Før var det lett å gjenta metodelyden. Nå krøller den seg og er ikke ledig. Jeg prøver å gjenta den lett og ledig, men det fungerer ikke. Jeg finner ikke ut av dette, og er på nippet til å gi opp.

Det som kommer opp i meditasjon forandrer seg fra dag til dag. Og det forandrer seg over tid. Ledig gjentakelse av metodelyd åpner kanaler til det ubevisste. Det påvirker oss, noen ganger i innhold, men mest i holdning. Det kan være impulser fra det ubevisste som provoserer. Kanskje er det følelser som er vanskelig å erkjenne, kanskje er det tanker som er vanskelig å godta, eller det kan være en intensitet som forstyrrer oss. Da mister vi ofte ledighet, og begynner på en eller annen måte å konsentrere oss, enten om lyden eller om noe annet. Konsentrasjonen gjør at vi stenger av for det som kommer. Da slipper vi bort fra det som provoserer, samtidig vil ofte meditasjonen ikke oppleves så avslappende. På en måte befinner vi oss i en indre kamp.

Du har slappet godt av med meditasjon lenge. Du har bidratt til at noen av sperrene til ubearbeidede rester slår sprekker. Sprekker som du ikke ser eller føler, men som gjør at spontanaktivitetene endrer karakter. Den "gamle" måten å finne ledighet på, fungerer ikke lenger. Meditasjon over tid vil alltid bestå av veksling mellom perioder med avslapning, og perioder med konsentrasjon. Konsentrasjonen kan ha vært der tidligere også, men da fungerte det likevel med de utfordringene du møtte i meditasjon. Nå er du et annet sted. Det er ikke galt at du er mindre avslappet og kanskje mer konsentrert, men det representerer nye utfordringer. Mer sensitivitet er nødvendig.

Det er flere forhold som kan justeres i slike perioder. Er metodelydgjentagelsen lett eller mer opphengt? Kan det være noe subtilt ved din gjentakelse som holder igjen eller er vanskelig? Kan den gjentas mer følsomt uten å styre, kontrollere eller være opptatt av å få det til?

Du sier at det oppleves slitsomt, at du ikke slapper av. Da kan det høres ut som om du kanskje er kritisk til meditasjonen. Kanskje henger det sammen med hvordan du også er kritisk til deg selv. Da dreier det seg også om metatanker; at du har vurderinger av egen meditasjon som er vanskelig å akseptere.

Metatankene nedvurderer deg og din utførelse. Da begynner du lett å forsøke og endre på noe. Du skal forbedre deg selv, og det kan bli slitsomt. Utfordringen blir å la disse tankene også få være der uten å ta dem så høytidelig. Å meditere skal ikke bli en konkurranse om å få det til riktig, eller oppleve mest mulig avslapning. Meditasjonen vil forandre seg fra tid til annen. Det viktige er å akseptere det som er i øyeblikket.