De fysiologiske forandringer som finner sted når du har angst, er det motsatte av det som skjer når du mediterer.
SPØRSMÅL:
En venninne av meg har lyst til å begynne å meditere, men hun sliter med angst. Vil dere anbefale henne å begynne med Acem-meditasjon? Selv har jeg en sjelden gang angst i meditasjonen, men det er ikke noe problem. Ofte avrunder jeg da meditasjonen litt før tiden. Er dette bra, eller hva skal jeg gjøre? Vil dere si at det er farlig å meditere når man har angst.
SVAR:
Den spontane reaksjon i dagliglivet når du får angst er å skygge unna. Det er så ubehagelig at man vil unngå situasjonen som forbindes med angst, f.eks. du lar være å si noe i en forsamling hvis du er redd for det, du lar være å gå opp på høyder hvis du er redd for dette, du lar være å gå på treningsstudio hvis du er redd for dette.
Det er fristende å gjøre det samme hvis det kommer angst i meditasjon. Du slutter å meditere, legger deg ned og puster tungt eller løper en tur. Du unngår den ubehagelige smerten.
Men da går du glipp av mulighet til å nærme deg situasjoner der du kan lære mer om deg selv og ditt liv, og kanskje utvide ditt handlingsrom. Så det er ikke farlig å meditere når du har angst. De er litt ubehagelig, men det hjelper på sikt.
Dessverre vill mange som kunne hatt utbytte av å meditere, ikke begynne fordi de frykter at det er farlig, eller gir mer ubehag.
Så hva skal du gjøre når du får angst i din meditasjon? Du skal forholde deg til angsten som til enhver annen følelse eller stemning. Ikke flykte, men ta imot angsten, forsøke å gjenta metodelyden med ledighet selv om det er angst der. Kanskje lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje, men ikke umulig.
En form for behandling for angst er å nettopp å gjøre det motsatte av å flykte fra angsten, men tvert i mot oppsøke angsten, eksponere seg for den, fordi det kan gi mulighet for personlig vekst.
En slik tilnærming minner om det du skal forsøke å gjøre i meditasjon, ikke skyve angsten bort, men ønske den velkommen, ta den imot med en slags godartet nysgjerrighet.
Angst er en del av livet. I denne sammenheng kan det være nyttig å skille mellom to typer angst, a) det kan være noe konkret du er redd for , og b) det kan være noe mer diffust. Det konkrete kan være en forestående oppgave som du gruer deg for, en reise du skal ut på, et jobbintervju eller at du skal ta en heis opp til 7.etg. Denne type angst har noe å gjøre med å forberede seg til det angstfylte.
Eller det konkrete kan være tanker på noe du har gjort eller vært involvert i som forårsaket angst. Du tenker på en «nesten trafikkulykke» e.l. Da bearbeider du noe av den angst som er blitt sittende i deg.
Desto sterkere angsten er, desto mer er fysiologiske variabler involverte. Du får hjertebank, kaldsvetter, får hurtig respirasjon. De fysiologiske forandringer som finner sted når du har angst, er sammenfallende med det som skjer når du er stresset, og er det motsatte av det som skjer når du mediterer.
I dagliglivets språk kan vi si at det å meditere er en god måte å roe seg ned på, litt mer vitenskapelig vil man si at du deaktiverer.
Diffus angst er når du uten en tilsynelatende grunn, opplever engstelse, angst og uro i meditasjonen. Ofte er denne uro knyttet til psykologisk problematikk, følelser du synes det er vanskelig å tolerere, eller forhold i nåtid eller fortid som er vanskelige for deg.
At angsten kommer i meditasjon gir deg en anledning til å bli mer kjent med problematikken, og kanskje få et ledigere forhold til de følelser som er involvert. Dette skjer sjelden ved aha-opplevelser, men er snarere en gradvis prosess der du litt etter litt skjønner hva det gjelder.
Diffus angst kan også være knyttet til grunnleggende valg i ditt liv. Hva du har valgt av yrke , hvilken partner du har valgt eller ikke valgt, hvilke verdier du knytter deg til, om du synes du gjør det beste ut av ditt liv. Dette kaller vi gjerne eksistensielle forhold.
I meditasjonen kan man ikke vente at det kommer løsning på disse forhold. Men meditasjon over lengre tid, og særlig lange meditasjoner kan hjelpe deg slik at disse spørsmål kommer klarere frem. Dette er utfordrende tanker som det er lett å skyve bort, men som gir mer livsdybde hvis man makter å gå inn i dem.
Meditasjonsveiledning vil være av stor betydning.
Så angst i meditasjon kan oppleves ubehagelig og således er noe man vil bli kvitt, men kan likevel være innfallsvinkel til viktige prosesser.