Mer stillhet i meditasjonen?

Meditasjon i en sammenligningskultur

Det er mange måter å forstå vår samtid på, men et perspektiv som jeg syns er treffende, er tanken om at vi lever i en sammenligningskultur. I en slik kultur kan det oppstå en splitt mellom det positive som vi gjerne snakker om og det negative vi helst ikke viser frem. I kontrast til dette gir Acem-meditasjon et møte med tilværelsen slik den faktisk er. Teknikken hjelper oss å stå støtt og finne en indre forankring i en til tider forvirrende samtid med mange krav, idealer og distraksjoner. Dermed blir den utviklingen vi stimuleres til gjennom Acem-meditasjon radikalt annerledes enn den vi stimuleres til av kulturen for øvrig. Meditasjon kan være et korrektiv til den overdrevne og ofte usunne tendensen til sammenligning.

Negative konsekvenser av sammenligning

Det er mange som opp igjennom historien har advart mot for mye sammenligning, som for eksempel de stoiske filosofene eller Paulus i det nye testamentet. Også vitenskapen forteller oss at det å sammenligne seg for mye med andre, kan ha negative konsekvenser.  En amerikansk studie fra 2014 antyder at det var en mulig sammenheng mellom hvor mye folk sammenlignet seg med andre, og hvor ofte de opplevde depressive symptomer. Mennesker som brukte mye tid på facebook, kunne være særlig rammet og en mulig årsak kunne nettopp være alle muligheter til å sammenligne seg med andre. En mer global effekt av dette fenomenet beskriver Pankaj Mishra i sin bok Raseriets tidsalder. Han foreslår at sammenligning kan være en medvirkende årsak til sinnet mot vesten som finnes i noen deler av verden. Når man sammenligner sin egen materielle livskvalitet med andre mennesker på andre siden av verden, kan det skape en bitterhet og et raseri.  

En sint ape

Det finnes en video fra en Ted Talk som illustrerer konseptet sammenligning på en god måte. Videoen viser to aper som får agurkbiter i belønning for å utføre en enkel oppgave. Når ape nr to får oppgradert sin belønning til en drue, reagerer ape nr en med sinne. Han kaster vekk agurkbiten og rister i buret. Han nekter å godta en dårligere belønning enn naboen. Apens misnøye er rettmessig. Han blir forskjellsbehandlet og reagerer. Det var nettopp dette forskerne ville utforske, men eksperimentet er også et godt bilde på hvordan sammenligning kan føre til uro og misnøye. Hadde apen mottatt agurkbiter uten å se at naboen fikk druer, ville apen ha vært like fornøyd og levd i en lykkelig uvitenhet. Det er først når apen forstår at naboen får en bedre belønning enn han, at han blir urolig, sint og mister beherskelsen. 

Apevideoen kan også gi oss perspektiver på meditasjon. Iblant når vi mediterer, kan vi føle oss som den første apekatten. Vi opplever et underskudd eller en mangel på belønning i meditasjonen. Vi føler vi får agurkbiter. Det burde vært druer. Vi blir rastløse, vi vil vekk, vi «rister i buret». 

Poenget med apevideoen er ikke å si at man ikke skal reagere på urettferdig behandling. Det skal man naturligvis gjøre og i en slik situasjon vil Acem-meditasjon kunne bidra til handlekraft og sinnsro. Men i meditasjonen finnes det ikke noe som heter urettferdig spontanaktivitet. Det finnes ingen instans man kan klage til som kan forandre spontanaktiviteten din. Du får alltid den spontanaktiviteten du til enhver tid trenger.  

Meditasjonsidealer

Vi har alle meditasjonsidealer. Disse kan stamme fra noe vi har hørt andre har sagt eller skrevet om meditasjon, eller kanskje fra noe vi har opplevd tidligere, for eksempel på det idylliske sommerkurset den ene sommeren. I boken Power of the wandering mind er hvilenettverket i hjernen godt beskrevet. Hjernens «default network» blir aktivert når hjernen hviler og Acem-meditasjon er en metode for å fasilitere for denne aktiviteten. Den bearbeidende effekten av meditasjonen oppstår når vi lar hvilenettverket få operere mest mulig uforstyrret. Når vi klarer å slippe til det spontane i oss, gir vi rom til uferdige fragmenter i sinnet og bringer de uforløste erfaringene et skritt nærmere bearbeidelse og integrering. Jo mer vi forsøker å oppnå noe, for eksempel å jage etter et meditasjonsideal, jo mindre utbytte og effekt vil meditasjonen ha.  

Stille konfrontasjon

På samme måte som sammenligningskulturen kan føre til en splitt mellom det positive og det negative, kan man finne en tilsvarende splitt i folks forhold til meditasjon – man ønsker seg stillhet, bliss og harmoni og får man ikke det, blir man misfornøyd.  Noen ganger når jeg leser om andre meditasjonsteknikker kan jeg bli misunnelig på resultatene andre teknikkene tilsynelatende gir. En teknikk lover å: “Transcend normal levels of consciousness to go into a different realm and experience blissful Divine energies.” 

En annen teknikk beskriver det slik: “Meditation allows us to come in touch with our core being, pure consciousness, which is ever free, luminous, and filled with limitless joy

Det høres bra ut. Når jeg sitter i en hverdagslige Acem-meditasjon, kan jeg føle at jeg får kjedelige agurkbiter, mens de andre får druer.

Hele spekteret

Vi mennesker har en tendens til å huske fortellinger og ikke fakta. Å kunne gå inn i «en annen sfære» og oppleve «bliss» og «ren bevissthet» er en fortelling. Hvis det meditasjonen gir deg ikke samsvarer med det fortellingen sier, blir du skuffet. Dersom man låser seg til en slik fortelling, har man et meditativt problem. Spontanstrømmen følger ikke en ferdig fastlagt oppskrift eller rute.

Poenget her er ikke å kritisere eller snakke ned andre meditasjonstradisjoner, men heller å løfte frem et av Acem-meditasjonens særpreg, nemlig dens evne til konfrontasjon. Når man Acem-mediterer, går man inn i en stille konfrontasjon med livet slik det faktisk er. Acem-meditasjon gjør heldigvis ofte godt, man kan oppleve avspenning, ro og stillhet. Men ikke alltid. Skal man ha utbytte av meditasjonen over tid må man ta det gode med det onde. Det vet alle som har gjennomført en langmeditasjon. Det går i faser. Ro og rastløshet kan avløse hverandre. Og har man en behagelig langmeditasjon en dag, så blir det som regel ikke på samme måte neste gang.  I Acem-meditasjon møter man hele spekteret av en selv. Ikke bare idealet.

Stillhet i støyen

Det kan være en sorgfull erkjennelse å forstå at Acem-meditasjon ikke først og fremst er en feel-good teknikk. Meditasjon gir ikke behag eller umiddelbar belønning hver eneste gang. Dersom man vil være med på den prosessen Acem-meditasjon setter i gang, må man ta hele pakken. Både stillheten og rastløsheten. Den eksistensielle konfrontasjonen som Acem-meditasjon øver oss opp i, lærer oss å ikke sammenligne, men interagere med spontanaktiviteten slik den er. Da må man gi slipp på noen av meditasjonsmytene og idealene. For eksempel ideen om at meditasjonen skal tømme sinnet for tanker, at hverdagslige tanker i meditasjonen er uten verdi eller at rastløshet er meningsløst.

Når vi mediterer forsøker vi å ikke verdsette visse tilstander mer enn andre. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men det har flere viktig årsaker: Et verdihierarki som vektlegger visse deler av spontanstrømmen som mer verdifullt enn noe annet, fører fort til at man forkaster det eneste øyeblikket man har, nemlig her og nå. Sier vi nei til deler av spontanstrømmen, sier vi også nei til de sidene av oss som i øyeblikket hadde behov for å gjøre seg gjeldende. Da går vi glipp av bearbeidelse, muligheter for forsoning, dybde, øvelsen i tilstedeværelse, men også muligheter for stillhet, ro og erkjennelse. I Acem-meditasjon forsøker vi å ikke forkaste de meditative agurkbitene.

Man kan si at det i meditasjonen finnes to veier til stillhet. Den ene veien er å forsøke å stenge støyen ute. Da er man drevet av et ideal, man skal tømme sinnet for tanker, man skal roe ned tankene. Det krever anstrengelse og om man skulle lykkes gir det en kortsiktig glede. Den andre veien er å utvikle en ledighet til støyen. Å se at støyen ikke er en forstyrrelse. Å utvikle evnen til å være tilstede i det som spiller seg ut. Stillhet kan være tilstede i meditasjonen, men på en annen måte enn vi kanskje er i stand til å erkjenne på nåværende tidspunkt. Stillhet kan kreve en sensitivitet og subtilitet som det å søke et bestemt ideal kommer i konflikt med. Ved å jage etter stillheten og idealene vi blir lovet i de «perfekte» markedsføringstekstene, kan vi gå glipp av den stillheten som faktisk er der, slik den til enhver tid viser seg.

Av Jonas Meyer

Foto: Dag Spilde

Kilder

Mishra, Pankaj: Raseriets tidsalder: en historie om nåtiden. Oversatt av Agnete Øye. Oslo, Solum forlag 2018.Eifring, Halvor (red.): The Power of the Wandering Mind: Nondirective Meditation in Science and Philosophy. Oslo, Dyade Press 2019. 

TED Talk (med apevideo som starter ca 1.20): https://youtu.be/meiU6TxysCg?t=79)

Social Comparison theory : https://www.psychologytoday.com/intl/basics/social-comparison-theory