Kan jeg bruke nysgjerrighet i meditasjonen?

I fjor hadde jeg en periode med urolige ettermiddagsmeditasjoner. Det hendte jeg avbrøt før tiden når jeg ble for rastløs. Så leste jeg en artikkel om nysgjerrighet, og ble nysgjerrig på hva som gjorde meg urolig. Det gjorde at det ble lettere å sitte med uroen, og det ble mindre urolig. Et godt tips?

Absolutt! Nysgjerrighet er en god egenskap. Enkelte foreldre kan bli utålmodige når barna spør “hvorfor det?” til stadighet. Det er jo ikke alltid så lett å svare heller på et spørsmål om hvorfor katten mjauer eller fluen sitter stille. Eller hva er uendelig? Men den som har bevart nysgjerrighet etter barndommen vet hvor mye glede det gir å finne ut av ting man lurer på. Ikke minst gir det engasjement når man blir eldre. Så da kan man jo fortsette å lure.

Er du nysgjerrig, er du åpen for hva du vil finne ut. Er du rastløs vil du spontant bort fra rastløsheten. Slik at rastløsheten få “fred” - la det som ligger bak rastløsheten være urørt. Orker du å kjenne på rastløsheten, ikke rømme fra den, vil noe av det uforløste få slippe fri. Det kan hende at det åpner for enda mer uro, eller det kan gi slipp. Det er lettere å la uroen få være med i spontanaktiviteten hvis du er nysgjerrig på hva som ligger under. Hva er det som gjør meg urolig? Er det noe som påvirker meg i hverdagen også? Ser andre uroen i meg bedre enn jeg gjør selv? Er det en forbindelse mellom uroen og hvor ofte jeg sjekker nyheter på mobiltelefonen? Hvorfor trekker jeg meg unna nære forhold når jeg blir utrygg?

Men dette er ikke spørsmål vi skal bale med under meditasjon. Der skal vi gjenta lyden lett og ledig nær spontanaktivitetene. Og la resten være som det er. Å aktivt bruke nysgjerrighet under meditasjon vil redusere bearbeidelse. Under meditasjon er forstanden i bakgrunnen. Aktiv tenkning forstyrrer den ledige prosessen vi slipper oss inn i. Den som leter etter viktige tanker i meditasjon bremser åpning for det ukjente. Den som leter etter forklaringer på “hvorfor” under meditasjon mister det naturlige frislippet som bringer oss nærmere kjernen.

Nysgjerrighet som holdning er derimot til hjelp. Når du sitter med rastløshet i meditasjon, kan du tenke at rastløsheten må få være der, ikke skyv den bort, ikke røm unna. I veiledning etterpå er det fruktbart å snakke om det man har minst klart for seg. Ikke om det du vet fra før. Men det du vet lite om og kan være nysgjerrig på. Det er ikke å gå rundt grøten. Det er å slippe frem utenkte tanker som veileder kan hjelpe deg videre med. Så kan man reflektere og snakke om det som er bak rastløsheten. Eller lese slik du har gjort. Så kommer ikke svarene så raskt. Men over tid tegnes klarere bilder.

Av erfaring vet vi at råd virker ulikt på ulike mennesker. Her vil vi nyansere nysgjerrighet for deg som er ambisiøs. Du som vil ha raske resultater. Du som vil forstå med en gang. For deg er rådet om å bruke nysgjerrigheten til å finne ut hva som driver deg til å styre og jage. Ikke under meditasjon, men i veiledning og i egne refleksjoner.