Hun føler hun har for mye lyd i meditasjonen: "Når jeg mediterer har jeg lyd hele tiden. Det kommer noen tanker mens jeg gjentar den, men jeg savner å slippe å være bevisst hele tiden."
Les svaret fra veilederne.
"Jeg har vært med på langmeditasjon. Har også vært på retrett på Halvorsbøle. I veiledningene snakker alle om hva de opplevde under meditasjonen. At de mistet lyden og kom inn i tanker. Slik er ikke mine meditasjoner. Jeg sitter og gjentar lyden. Det kommer noen tanker mens jeg gjentar den, men jeg savner å slippe å være bevisst hele tiden. Jeg prøver å gjenta lyden så lett og ledig at den slipper, men det skjer ikke. Ofte blir jeg rastløs før halvtimen er gått, men det som er så rart er at tiden noen ganger går fort. Selv om jeg bare gjentar lyden. Noen tips til å slippe lyden?"
Desto mer man prøver å få til noe under meditasjon, desto mindre lykkes man. I den betydning at man vil styre det som er spontant. Som å ha et mål med metodelyden: Gjenta så lett og ledig at den slipper. “Så hva skal jeg gjøre da når jeg ikke engang kan prøve?” er vel neste spørsmål. Aksept. Ved å akseptere det som skjer uten å nedvurdere at du ikke mister lyden helt. Du sier jo at det kommer tanker underveis, men at du fortsatt er bevisst. Det er også spontanaktivitet.
Du sier du er bevisst hele tiden. At du savner å være fanget av tankene en stund og så kommer på at du skal gjenta metodelyden. Så sier du at tiden noen ganger går fort. Det er ikke uvanlig. Man tror at man sitter med metodelyden hele tiden. Eller en parallell: Man tror at man ligger i sengen og ikke får sove. Så får man høre fra ektefellen at det kom snorkelyder med jevne mellomrom. Ubevisste øyeblikk merker man ikke. Det gjelder i søvn og det gjelder i meditasjon. Det er heller ikke uvanlig at man sovner i meditasjon uten å merke det. Og merker heller ikke at man våkner. Dette er spontanabsorbsjon. Du har nok mer av det enn du er klar over.
Samtidig kan det være at noe i sinnet holder igjen på å slippe kontrollen, kontrollen man har når man gjentar metodelyden. Dette endres ikke på kort sikt. Det nytter ikke å forsere slike endringer. Man må ta tiden til hjelp. Og aksept. Slå deg til ro med at meditasjonen og spontanaktivitetene er som de er. Du kan en gang i blant forsøke å gjenta lyden mer ledig. Det betyr uten anstrengelse. Og uten forventning om å lykkes. Ellers får også den være som den er uten å forvente noe mer.
Du er nok mer borte fra metodelyden enn du tenker. Du også.