Dyade 2017/03: Skamfulle tanker

LEDER:

«Skal dere skrive et Dyade om skam, sier du? Om NRK-serien, altså?» Nei, ikke primært om Skam, men om skam. Om hva skam er, hvordan vi kan forstå den, hva den gjør med oss, og hva vi kan gjøre med den. Og med redaksjonens engasjement som referansepunkt, hvordan vi møter og arbeider med skamtemaer i Acem. Alle kjenner selvfølgelig skammen. Noen ganger i svakere form – når vi spiser med gode venner, og en av dem vennlig gjør oss oppmerksom på at vi har noe mat hengende ut av munnviken. Eller når vi treffer en kollega rett før et viktig møte - som visker til oss at buksesmekken vår er åpen. Noen ganger sterkere – gjerne kanskje fra ungdomstiden, da vi var forelsket i den peneste jenta i klassen, men ikke torde nærme oss, og så stod hun der plutselig og snakket til oss, og vi fikk ikke ut et ord, men bare stotret og stammet og rødmet. Denne velkjente følelsen av skam er alltid ubehagelig, og ikke sjelden svært belastende.

Skammen er universell - opptrer i alle kulturer, i alle samfunnslag, i alle kjønn og i alle aldre. Slik sett er skammen ytterst demokratisk. Og den har trolig eksistert så lenge menneskene har kunnet kalle seg mennesker. Hva som vekker skam, kan riktignok variere fra kultur til kultur, og fra tidsepoke til tidsepoke. Men følelsen som vekkes – selve skamfølelsen – er den samme. Skam kan vekkes av handlinger eller adferd vi selv er ansvarlige for. Men skammen behøver ikke å være knyttet til noe vi selv har herredømme over. Vi kan også være skamfulle over vår egen familie, over vårt opphav. De var enkle mennesker, lite kultiverte, kanskje til og med noen kriminelle blant dem. Eller de var fra vestkanten – rike, overfladiske, snobbete. Eller de var akademikere, uten noen gang å ha løftet en slegge eller en øks eller skitnet til en finger. Skam har en helt sentral plass i vårt sinn. Den må være der av en grunn. Grunnleggende spørsmål om denne universelle og dypt forankrede menneskelige følelsen har interessert filosofer allerede fra gammelt av: Hva skam er, hva som vekker skam, og hvorfor vi har denne belastende følelsen. Altså: allerede de gamle grekerne….. Men før vi oppsøker de gamle, begynner vi våre skamfulle tanker med en fortelling: Om en liten jente på 1950-tallet som overrasker en skoleelev med langt lyst hår på jentedo – og forundres over at «hun» står og tisser…. Den unge jenta – Turid Berg-Nielsen - ble senere professor i klinisk barnepsykologi, og hun bruker fortellingen som inngang til refleksjoner over skammens psykologi. Veien går videre til forfatteren Rune Belsvik, som skildrer «6 skammer frå min skammelege vegg». I neste bolk gjør Eirik Jensen oss kjent med hva de gamle grekerne mente om skammens opphav, og hvorfor de mente at skamfølelse var en helt nødvendig forutsetning for menneskelig samvær. 

Det gamle testamentet hadde på sin side en helt annen forståelse av skammens opphav: Skam er Guds straff fordi vi er ulydige. Denne tanken strevde kirkefaderen Augustin med – for her var det mye som var vanskelig å forstå. Augustins basketak med Bibelens fortelling er utviklet viere på en original og tankevekkende måte av den amerikanske moral - filosofen David Velleman. Men nei, vi skal ikke bare fortape oss i dyp-psykologi og filosofi. Vi kan ikke helt forbigå NRK-serien. Arild Næss bruker den som inngang til refleksjoner over hvorfor ungdomstidens skamfølelse gjerne preger oss resten av livet. Vilde Haakensen tar for seg fem ulike måter å forholde seg til skam på. Evolusjonspsykologi må vi selvfølgelig også innom. Og til slutt: Askild Brækkan tilbyr noen utfordrende tanker om hvorfor Donald Trump traff en tidsånd. Og hvordan det har med skam å gjøre. Dette er altså de skamfulle tanker vi har å tilby i dette nummeret av Dyade. God lesing!