- styrken i det meditative
Den meditative erfaringen av stillhet, særlig i langmeditasjon, er tema for dette Dyade.
Stille meditasjoner kan bidra til vekst, erkjennelse, forankring og etisk adferd.
Meditativ stillhet er et flertydig tema uten fasit og entydige konklusjoner. Den eneste veien mot stillheten man kjenner, er den man selv har gått.
Meditativ stillhet inngir respekt for menneskets rike muligheter og kan være vanskeligere å forene med en postmodernistisk ateisme.
I Acem-meditasjon er ikke stillhet noe man fastholder. Det er en meditativ dimensjon ved bevisstheten man åpner seg for og slipper til – særlig gjennom lange meditasjoner. Man skal ikke noe sted, men er der man er; det er i dette ledige spontane nu stillheten kan finne plass.
Det blir fortalt at Michelangelo bare satt der. Stille. Uten å gjøre noe som helst. Foran en diger marmorblokk. I månedsvis. -Skal du ikke snart foreta deg noe? ble han spurt. -Hysj, svarte han. -Jeg arbeider! Marmorblokken ble senere til hans berømte skulptur David.
av lege og psykolog Are Holen
Hensikten med dette kapittel er å klargjøre sentrale trekk ved Acem-meditasjon som metode. Man kan ikke lære denne meditasjonstype ved å studere følgende sider – eller noen tekst overhodet. Acem-meditasjon tilegnes ved en personlig læringsprosess gjennom instruksjon, veiledning og drøftelser på begynnerkurs.
Evnen til å verbalisere, til å omsette tanke og følelse i det talte ord, var i Shakespeares øyne kanskje den mest sentrale menneskelige egenskap. Så lenge man kan sette ord til tanke, er ikke alt håp ute. I King Lear, et stykke om menneskets forfall mot døden, uttaler Edgar:
"the worst is not,
So long as we can say:
‘This is the worst’"