Et livs muligheter - Benjamin Myers: The Offing (Bloomsbury Circus, 2019).

Da Robert første gang treffer Dulcie, er han på vandring uten mål i naturen. Hun står i sin over grodde hage idet Robert kommer forbi. Hun henvender seg til ham som ved en misforståelse, men gir ham en følelse av å være hjemme:

«Butters,» sa en stemme, og en kvinne rettet seg opp i full størrelse fra krattet bak hagegjerdet. Hun vendte seg først mot hun den, så til meg. «Å, der er du.» Den tillits fulle hilsenen, som om jeg hadde vært borte bare en kort stund for å vanne eller ta et par gulrøtter opp av jorden, overrasket meg. Jeg antok at hun enten hadde dårlig syn og forvekslet meg med noen andre, eller så hadde hun snakket til hunden. Kanskje hadde hun ikke hadde lagt merke til meg i det hele tatt. Når som helst kunne hennes mann eller sønn – en muskuløs fyr med armer store som lår og en sykelig mistanke overfor ubudne fremmede – komme ut av et eller annet hage skur og leve ut alle sine fordommer mot en landstryker som meg, en spinkel vandrer fra det askegrå kullgruveområdet. Kvinnen var høy, nesten en meter og åtti. Holdningen var kjekk og uforskammet stolt, noe som bare fikk henne til å se enda større ut, og dessuten full av verdighet.

Historien utspiller seg i England i 1946, kort tid etter andre verdenskrig. Robert kommer fra en gruvearbeiderfamilie og har vokst opp i en liten engelsk landsby. I tråd med familietradisjonen forventes det av Robert at han skal utvinne kull under jorden. Men tanken på å skulle gjøre dette livet ut, er uutholdelig for ham. Den gir ham panikk og en følelse av å skulle sitte i fengsel.

I landsbyen bor han med slektninger og naboer tett innpå. Sterk sosial kontroll gjør at individuell utvikling ikke er oppmuntret. Avvik fra den tildelte rollen blir møtt med latter og spott. Foreldrene forventer av ham at han etter skolegangen begynner å jobbe i gruvene, at han raskt stifter familie og kommer til gudstjeneste på søndager i sitt fineste antrekk, akkurat som faren og bestefaren.

Men Robert er ikke som de andre. Han elsker frisk luft og liker å være alene. Helt seg selv er han bare i naturen. Han er nysgjerrig på det sør lige England, med skog og heder som er bebodd av plante- og dyrearter. Alt dette bare venter på å bli oppdaget av nettopp ham.

Etter endt skolegang begir han seg ut på vandring. Først er dette opprøret mot farens for ventninger egentlig bare en utsettelse. Det forut bestemte livet har fortsatt et fast grep om ham. Han har ingen forestillinger som kan romme andre livsplaner. De mange nye inntrykkene får ham imidlertid raskt til å glemme den trange landsbyen, gruvetårnene og det sotsvarte land skapet. Et fritt liv på de engelske landeveiene åpner Roberts blikk og sanser:

I slike og andre øyeblikk, da jeg spadde i jord, hogde ved eller rett og slett satt på en benk med solen i ansiktet … Jeg gjorde så å si rent bord med meg selv … Det fantes ikke lenger tanker om fortid og nåtid, om muggen luft i klasserommene og kommende eksa mensresultater, om gruver, gruvetårn og pens jonsinnbetalinger. All bekymring og frykt ble uten betydning, tilintetgjort.

Å OVERVINNE SAMFUNNETS BARRIERER

Gjennom vandringen i naturen ser det ut til at Robert utvikler en åpnere indre holdning, noe som også gjør ham lydhør for Dulcies synspunkter på tema som krigen, ekteskap, arbeid og kunst. I det første møtet med Dulcie merker han hennes stolthet, hennes verdighet og den fryktløse væremåten. Hun er ganske annerledes enn kvinnene Robert kjenner fra landsbyen; de som gifter seg tidlig ut fra hva som er forventet og som gradvis glir inn i en begrensende hjemlig livsførsel.

Dulcies perspektiver på seksualitet og kjærlighet får Robert til å rødme, men de fascinerer ham også. Hun stiller i tillegg spørsmål ved de få egne oppfatningene sekstenåringen har dan net seg. Nå, like etter krigen, tenker han for ek sempel på tyskerne som et avskyelig folkeferd. Dulcie mener derimot at de fleste tyskere er som henne – en ny tanke for Robert. Likesom vand ringen i naturen, skaper hun noe nytt i hans på forhånd opptrukne livsløp. Hun viser ham også at han ved å skape seg en ny vei, kan åpne dører for sine egne folk, gruvearbeiderne.

Dulcie: – Har du noen gang vurdert å ta en utdanning?

Robert: – Folk som meg studerer ikke.

Dulcie: – Hva mener du med ‘folk som meg’?

Robert: – Gruvearbeidere.

Dulcie: – Ingenting vil endre seg hvis det ikke endrer seg fra innsiden og ut. Jeg mener, om du gikk på universitetet, ville du ikke bare videreutvikle en allerede våken forstand, du ville også bane veien for dine folk.

Myers framstiller Roberts gruvearbeiderbak grunn som trang og begrenset, som et fengsel. Også beskrivelsen av ekteskapet og familie betoner det innskrenkende ved disse institus jonene. Som Dulcie sier om konvensjonelle liv: «De tar kveldstoget fra London tilbake til huset på landet, en stille fortvilelse i et smuldrende standsmessig ekteskap.» Samtidig idealiserer forfatteren de mulighetene som ligger hos den dannede samfunnsklasse. Slik oppstår det et noe forenklet og dualistisk verdensbilde i fortel lingen.

LITTERATURENS KRAFT

Det er ikke bare turen gjennom naturen og samtalene med Dulcie som for Robert løsner på tøylene til et truende og trangt gruvearbeiderliv. Dulcie leder ham også til litteraturen.

Litteratur åpner for nye erfaringer og andre holdninger, holdninger som strekker seg utover egen horisont og livspraksis. Leseren blir kjent med andre livsutkast og får en mulighet til å tenke gjennom sin holdning til livet. Litteratur hjelper oss med å utvide vår erfaringshorisont, å overprøve egne holdninger til livet og endre dem om nødvendig. Den hjelper oss med bedre å forstå egne følelser, egen fortid og nåtid.

Unge Robert opplever også dette. I diktnin gen gjenfinner han sine egne forvirrede følelser, og han forstår dem bedre. Fremfor alt lærer han at det fins diktere som også jobber med jorden og som finner det så viktig, at de setter det ned på papir. Dette øker selvtilliten hans som sønn av en arbeider, det forandrer selvbildet i positiv retning.

Fram til den sommeren hadde lyrikk vært et hemmelig språk som bare ble talt av fornemme folk, like gåtefullt som latin, som de åpenbart også gjerne beskjeftiget seg med. Lyrikken hadde bare vært nok et middel for å holde arbeidende menn og kvinner utenfor en lukket verden som aldri ville være for slike som meg. Den hadde vært et middel til å gjøre det enkle vanskelig. Men nå åpnet dette hemmelige universet seg litt mer for meg hver kveld gjennom diktene jeg leste på værelset. Jeg følte meg også annerledes: sterkere og mer produktiv. Det var en styrke som på en eller annen måte kom innenfra ... Og jeg så verden tydeligere.

Roberts personlige utvikling skjer dermed i tre trinn: gjennom vandringene i naturen, uten mål; gjennom samtaler med den livserfarne og dannede Dulcie; gjennom litteratur.

BESLUTNINGEN

Etter denne sommeren drar Robert tilbake til landsbyen. Gjennom sin indre, nyvunne styrke, er han ikke lenger på samme måte utlevert til forventningene fra familien og landsbyfellesska pet. Han betrakter gruvearbeiderlivet med litt mer distanse. Han har lært å kjenne andre livsmåter. Denne gangen vender han tilbake til Dulcie etter eget valg. Han innser at dette stedet er hans sanne hjem.

Leseren kunne nok her komme til å tenke at det handler om en kjærlighetshistorie mellom Dulcie og Robert. Men vi finner ingen antyd ning til dette i romanen, til tross for at Dulcie har en frigjort seksuell innstilling. Overfor Rob ert forstår Dulcie seg selv som en som støtter og befordrer bortgjemte talenter. I tilbakeblikk ser også Robert henne som den som driver ham fram slik at han kan utvikle sin skriveevne, hans vei i livet. Og idet han vender tilbake til henne, bygger han opp en viss distanse; han legger vekt på at hun ikke er hans prosjekt.

Det er som gammel mann hovedpersonen forteller om sommeren 1946 da han var 16 år. Mot slutten av livet sliter han med kroppslig forfall, noe som også gjenspeiler seg i forfallet til hytta hans og engen hvor den ligger. Ingenting er varig. Han når likevel med alderen en indre fred og forbinder det med at han hadde levd det livet han ønsket å leve.

EN UTVIKLINGSROMAN

Benjamin Myers The Offing er en moderne ut viklingsroman. Forfatteren framstiller en søken etter et individualisert og selvstendig liv, og han ser dette som verdifullt og ettertraktelsesverdig. Midlene for å nå selvstendighet, er dannelse og kunnskap. Myers deler dermed verdier som på mange måter står sterkt i dagens samfunn. Han slutter seg også til dagens optimistiske hold ning om at utdanning fremmer menneskelig utvikling.

Siden Myers viser oss Roberts personlige vekst ved hjelp av et kort utsnitt av livet hans, tar han hensyn til den moderne leseren, som travel og i tidsnød, trenger å kunne fange es sensen i et kompakt forløp, som i et lysende glimt. Dermed går imidlertid også irrgangene og det ofte rotete i overgangen fra ungdom til voksen alder, tapt. Det samme gjelder de ulike etappene i forvandlingen til voksen person. Karakterutvikling og psykologisk tilblivelse kan også bare antydes i et slikt kort livsavsnitt som Myers skisserer.

Til tross for at man kan kritisere Myers for et dualistisk verdensbilde, med en viss idealiser ing av den dannede samfunnsklasse, gir han oss likevel en poetisk fortelling som stimulerer til å se etter nye muligheter i livet. Mot slutten av boken uttrykkes dette frihetsprosjektet slik:

Jeg setter meg ned igjen og skriver inn den siste setningen i historien om livene som ble levd så fritt som en høyere makt tillot.