Leder

Denne utgaven av Dyade er viet litteratur – mest romankunst, men med innslag av poesi, biografi og historie. Fra et meditativt ståsted er det først og fremst litteraturens eksistensielle innhold som er interessant; dens utforskning av formende valg og ikke minst menneskets holdning i møte med realiteter det er kastet inn i.

Dette er allmennmenneskelige tema som også meditasjon åpner for. Meditasjon kan gjøre materiale fra livshistorien tilgjengelig for bevisstheten. Den er et laboratorium for å utforske hvordan vi handler i møte med vår spontane væremåte, våre ressurser og begrensninger, og i neste omgang, med verden der ute.

Som bidragene i dette Dyade viser, undersøker forfattere noe av det samme. Hva gjør enkeltmennesket stilt overfor diktaturet? Hva gjør det når livshistorien ytre sett er en serie ulykker? Er det også da mulig å bli forsonet og være takknemlig overfor livet? Og hvordan forholder mennesket seg til en problematisk oppvekst der foreldrenes skarpe konflikt har satt spor i egen psyke? Og dersom en trykkende tradisjon foreskriver hvordan livet skal være, bryter mennesket da ut, eller finner det en akseptabel middelvei? Ligger friheten i bruddet eller, igjen, i forsoningen?

Bøkene vi ser på, handler om blant annet håp, men en særegen form for håp. Håp finner vi som kjent i religionens tanke om et liv etter døden. Håp kan vi også finne i ideen om at det personlige livets mål skal oppfylles, eller at samfunnet skal bli slik at våre ønsker kan realiseres. Verdt å jobbe for, uten tvil. Men håp kan også rette seg mot at mennesket er i stand til å være i det som er, forholde seg til det og handle så konstruktivt som forholdene tillater. Denne siste formen for håp er i slekt med en del former for meditasjon, den er ikke like avhengig av de ytre betingelsene, men har mer å gjøre med personlig forankring. Det er mest den du møter i dette Dyade.

God lesning!

Dag Jenssen

redaktør