psykologi

Ibsen - Hamsun - Jensen - Solstad - Dylan

Dette Dyade tar deg inn i drømmenes fascinerende og farlige verden. Så hvorfor skrive om drømmer? Fordi de lever som en understrøm i oss.

Psykologiske perspektiver på litteratur

God litteratur beveger. Virkelig god litteratur beveger på dypet – overskrider den konvensjonelle rasjonalitet, i sfærer som vanskelig kan beskrives annet enn gjennom litteraturen selv. Like fullt har litteratur og psykologi berøringsfelter. God litteratur vil alltid lodde psykologiske dimensjoner i tilværelsen. Gjennom perspektiver som er annerledes enn den vitenskapelige psykologi, javel, men samtidig med det menneskelige sinns uendelige kompleksitet som tema. Og god psykologi har gjerne hentet stoff til ettertanke og anskuelse i den betydelige litteratur. Ikke for å redusere den mangfoldige litterære virkelighet til noe fådimensjonalt, men snarere for å belyse menneskesinnets rikdom og uutgrunnelighet.

Det er ikke noe nytt at vi bærer med oss oppvekstens tidlige erfaringer inn i voksen alder. I våre voksenrelasjoner gjentar vi de væremåter vi en gang lærte oss, i forhold til foreldre, søsken og klassekamerater. Dette er en form for ufrivillig psykososial arv. Vi har riktignok mulighet til å moderere den i voksen alder, men hvilke barndomserfaringer som er av størst betydning for barns utvikling, er fortsatt uklart.

Vårt samfunn preges av en foreldregenerasjon som hungrer etter bekreftelse.

Om du drikker eller ei, er din sak. Skribentene i dette nummeret av Dyade har valgt å la være. Eier de ikke sans for det gode liv? Eller er det kanskje nettopp det de gjør?

Noen har sagt at barn eier seg selv. Foreldre har dem til låns. Men former dem avgjørende likefullt. Former dem. Hvordan?