Keyword: meditasjon

Oppmerksomhet og erkjennelse i meditasjon

Ifølge grunninstruksen for Acem-meditasjon skal man gjenta metodelyden i tankene på en ledig måte, uten å bremse eller stenge av for noe av det som spiller seg ut i sinnet. På denne CDen møter du Are Holen som drøfter oppmerksomhetens rolle i Acem-meditasjon.

Avspenning - kroppsmeditasjon

Kroppsmeditasjon er en enkel teknikk hvor man retter oppmerksomheten mot pust og kropp på en ledig måte. Den utføres vanligvis sittende med lukkede øyne og gir god avspenning på 5-10 minutter. Kroppsmeditasjon kan utføres over alt - også på steder hvor mennesker kommer og går: I en ventehall - på buss, tog eller fly - i et bibliotek eller på en lesesal.

Ledighet i meditasjon

På denne CDen drøfter Are Holen ledighet som nøkkelbegrep i Acems meditasjonspsykologi.

Acem-Meditation - Entspannung, Stille, Innere Kraft

Are Holen & Ole Nygaard (red.)

Artikkelsamling på tysk om Acem-meditasjon. Personlig utvikling, stressmestring og ledig mental holdning. Boken gir leseren en dypere forståelse av meditasjon og det utbytte den kan gi i ens liv. Oppdatering om ny vitenskapelig forskning på Acem-meditasjon, samt meditasjon generelt,.

Dyade 1989/02: Kjenn deg selv - meditasjon, psykologi, kunst

«Kjenn deg selv» lød en av innskriftene på tempelveggen ved ora­kelet i Delfi, der guden Apollon ga sine råd til grekerne gjennom prestinnen Pythia. Ønsket om selverkjennelse har ligget til grunn for hele den europeiske filosofiske tradisjon, og dermed hele vår vestlige kultur.

Dyade 1986/04: Meditasjon og psykologi

Meditasjonstradisjoner har gjerne oppstått før og uav­hengig av dette århundres psykologiske revolusjon. Med Acem-meditasjon er det annerledes. Denne metoden til per­sonlig vekst og avspenning har vokst frem i samspill med moderne psykologi. Selv om Acem-meditasjon skiller seg metodisk fra andre kjente psykologiske bearbeidelses meto­der, er det mange paralleller, ikke minst til psykoanalytisk inspirert psykologi. Meditativ fordypelse berører grunnleg­gende almenmenneskelige forhold. Derfor kan oppdagelser om fenomenet mennesket gjort ut fra helt andre innfallsvin­kler, også kaste lys over meditasjon som vekst-metode. Dette Dyade-nummer er et eksempel på det.

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

Stress er et ord vi alle kjenner og bruker. Vi tenker gjerne på noe negativt, en belastning, et slit. Stress vil vi helst unngå - for å ha det bra.

Men går vi inn i tema «stress», er ikke konklusjonen så enkel. Utfordringer, spennende og intense erfaringer, livets uunngåelige forpliktelser gjennom familie og jobb er også stress. Utdannelse er stress. Fødsel, forelskelse, alderdom og død likeså.

Dyade 1984/02: Psykologi i grupper II

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Dyade 1980/02: Umoralen i moralen

Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?

Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.

Dyade 1980/03: Er kirken i utakt med moderne psykologi?

Høsten 1979 vedtok biskopene i Den norske kirke en uttalelse om «De mo­derne meditasjonsbevegelser og kir­ken». Tittelen er misvisende, ettersom uttalelsen utelukkende omhandler meditasjonsmetoden transcendental meditasjon, TM og hovedsakelig orga­nisasjonen Acem. Biskopene hevder at Acems arbeide leder til «en panteistisk virkelighetsforståelse som er et kris­tent menneskesyn fullstendig frem­med». På denne bakgrunn advarer de mot organisasjonens virksomhet.