Meditativ litteratur. Hva betyr det? Acem-meditasjon er en mental teknikk. Avspenning og egenutvikling. Metoden er enkel: gjenta en språklyd mentalt, mens tanker og bilder, følelser og kroppslige reaksjoner får spille seg ut. Hva er forbindelsen til litterær opplevelse? Utvikler metoden en lesemåte eller et litteratursyn? Nei. Ja. Dette er et forsøk på noen enkle refleksjoner om temaet.
Forandring. Det finnes i tilværelsen en grunnleggende usikkerhet. Vi tror vi vet hva som venter rundt neste sving, men det eneste sikre er det uventede. Plutselig tar begivenhetene en helt annen retning. Den som de siste årene har investert i aksjer eller trodd på lav rente, vet det. Eller hvem skulle for noen år siden tenkt seg at det viktigste politiske spørsmål for verdens mektigste land skulle være presidentens seksualliv?
Vi mennesker strever så godt vi kan med å være rasjonelle. Og like ofte bebreider vi oss selv og andre at vi ikke lykkes. Ja unektelig ser det ofte ut som om vi heller sikter rett på skjærene i stedet for å forsøke å unngå dem. Så enkelt er det ikke. Vårt viljesliv er komplekst, og flere viljer kan operere i oss på en gang. En del av oss vil gjøre det mest fornuftige. En annen del har en annen dagsorden. Eirik Jensen skriver i sin samtale mellom det rasjonelle og det irrasjonelle om fornuften som vil begrense spisingen og impulsen som vil fråtse i seg alskens godsaker.
- meditativ etikk
En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.
- bokomtaler
10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.
OK. DU HAR LYKTES i å ta av noen kilo, du har begynt å jogge. Men den deprimerende sannheten er at du forblir ditt gamle, stressede selv. Kroppen ser muligens litt bedre ut, men sinnet er og blir det samme. Eller? Finnes det en mental treningsform eller en slags mental diett som kan gjøre våre sinn bedre og sunnere?