meditasjon

Meditasjonstradisjoner har gjerne oppstått før og uav­hengig av dette århundres psykologiske revolusjon. Med Acem-meditasjon er det annerledes. Denne metoden til per­sonlig vekst og avspenning har vokst frem i samspill med moderne psykologi. Selv om Acem-meditasjon skiller seg metodisk fra andre kjente psykologiske bearbeidelses meto­der, er det mange paralleller, ikke minst til psykoanalytisk inspirert psykologi. Meditativ fordypelse berører grunnleg­gende almenmenneskelige forhold. Derfor kan oppdagelser om fenomenet mennesket gjort ut fra helt andre innfallsvin­kler, også kaste lys over meditasjon som vekst-metode. Dette Dyade-nummer er et eksempel på det.

Stress er et ord vi alle kjenner og bruker. Vi tenker gjerne på noe negativt, en belastning, et slit. Stress vil vi helst unngå - for å ha det bra.

Men går vi inn i tema «stress», er ikke konklusjonen så enkel. Utfordringer, spennende og intense erfaringer, livets uunngåelige forpliktelser gjennom familie og jobb er også stress. Utdannelse er stress. Fødsel, forelskelse, alderdom og død likeså.

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?

Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.

Høsten 1979 vedtok biskopene i Den norske kirke en uttalelse om «De mo­derne meditasjonsbevegelser og kir­ken». Tittelen er misvisende, ettersom uttalelsen utelukkende omhandler meditasjonsmetoden transcendental meditasjon, TM og hovedsakelig orga­nisasjonen Acem. Biskopene hevder at Acems arbeide leder til «en panteistisk virkelighetsforståelse som er et kris­tent menneskesyn fullstendig frem­med». På denne bakgrunn advarer de mot organisasjonens virksomhet.

Dette nummer berører et tema som vel de aller fleste mennesker på ett eller annet tidspunkt må ta stilling til — religiøsitet. Fra en historie hvor religiøs livsorientering var nærmest enerådende, svingte pendelen inn i moderne tid mot en annen ytter­lighet — sekularisering alle vegne. Særlig gjelder dette Vesten og de kommu­nistiske land i øst, men også resten av de østerlandske kulturer har merket den verdslige trend.