Har du tatt deg selv i å kikke på klokka litt for ofte når du mediterer? Her er tre momenter til å komme gjennom perioder der meditasjonen oppleves som mindre nærende.
1) Bruk mindre energi på lyden
Lær deg å mestre volumkontrollen i meditasjonen. Prøv å gjenta metodelyden med så lite energi som mulig. Med trening vil du oppdage at det skal svært lite til for at sinnet skal produsere metodelyden. Prøv å lytte til den lyden som er der da, den behøver ikke være perfekt.
Det å skulle gjøre mer ved å gjøre mindre, er et av meditasjonens paradokser. Det strider mot all vår innprentede kunnskap om at skal du komme noe sted, må du anstrenge deg. Meditasjonen er motsatt. Den er en sensitivitetstrening. Klarer du å justere lydgjentagelsen slik at den klinger inn i det som er i sinnet akkurat nå, blir meditasjonen mer effektfull. Det skjer alltid ved å legge mindre energi i den.
Den vedvarende utluftningen av ubearbeidet psykologisk materiale får bedre betingelser, og foregår raskere. Dette gir igjen mer overskudd. På kort sikt kan avspenningen under meditasjon bli bedre. På lengre sikt styrker du meditasjonsprosessen.
Denne subtile lydgjentagelsen kan kultiveres på retretter. Kombinasjonen av lange meditasjoner, veiledningsgrupper og seminarer gjør at du oppdager et handlingsrom i forhold til metodelyden som du ikke hadde før. Det er ikke lenger bare én måte å gjenta lyden på – slik det ofte oppleves å være i hverdagsmeditasjonen. Gradvis blir du oppmerksom på at det er et stort rom rundt lydgjentagelsen – et rom det er spennende å utforske.
2) Gjenkjenn mønstre
Et annet av meditasjonens paradokser, er at avspenning, perioder med flyt i meditasjonen, alltid fører til aktualisering, altså perioder med friksjon. Vi kan oppdage at metodelyden, eller noe annet i meditasjonen, har slått krøll på seg. Det kan være rastløshet, stakkato metodelyd, kjedsomhet, uro. Første impuls i møte med denne typen meditasjoner, kan være å bryte av. Vi kjenner at noe er galt, det er noe som ikke burde være der. Friksjonen i meditasjonen er ved første øyekast noe som ødelegger for oss.
Med hodet kan vi forstå at flyt- og friksjonsperiodene er knyttet til hverandre. Du kan ikke ha den ene uten den andre. Likevel kan det være vanskelig å slippe seg inn i friksjonen. Omfavne dem på samme måte som vi omfavner alt det andre som kommer i løpet av meditasjonen – ved å gjenta lyden så uanstrengt som mulig når vi har anledning til det.
Ved å oppdage og gjenkjenne friksjonsperiodene, er det lettere å justere litt på gjentagelsen og komme videre: Ah, nå er det sånn i meditasjonen min. Dette har jeg vært borti før, om enn kanskje på en litt annen måte. Her er det faktisk et mønster, noe som ligner. Det var interessant.
Ved å holde fast på meditasjonsvanen, har du muligheten til å bli bedre kjent med mønstrene i meditasjonsprosessen din. Daglige meditasjoner gjør deg mer klar over vekselvirkningen mellom behagelige meditasjoner på den ene siden, og meditasjoner preget av motstand, rastløshet, uvilje mot å sitte på den andre. Da har du større handlingsrom for å etablere ny ledighet i sinnet gjennom lydgjentagelsen. Arbeidet vi gjør med å komme gjennom friksjonsfasene har vi med oss videre – både som motivasjon og skjerpet utførelse. Du har vært på en reise med metodelyden hvor dere har blitt enda bedre kjent.
3) Aksepter at kropp tar mye plass
– Jeg sovner mye i meditasjonen, hvorfor skal jeg holde på da? Det kjennes bare bortkastet. Rådet om å bruke mindre energi på lyden kan være vel og greit, men hva gjør jeg når jeg nesten ikke har lyd i det hele tatt?
I hverdagsmeditasjonen blander kropp og søvn seg inn og tar lett over. Det kan være store vekslinger, perioder med våken meditasjon og perioder med mye søvn – selv om vi sover omtrent like mye om natten. Særlig ettermiddagsmeditasjonene kan gå fort, uten at vi har noen opplevelse av at vi har fått meditert ordentlig. Jeg sitter jo bare her ...
Andre mer kroppslige elementer kan også prege hverdagsmeditasjonen vår. Det kan være rastløshet, kroppslig uro, noen ganger kroppssmerter som hodepine, smerte i nakke og skuldre, eller andre steder i kroppen. Klokken kan gå langsomt, og når vi er ferdig kan det kjennes som en lettelse. Selv om vi kanskje, reelt sett, er mer avspent etter meditasjonen enn da vi startet, vil meditasjonen i sånne faser oppleves som mindre nærende enn vi skulle ønske.
Igjen vil aksept av at «Nå er det slik» kunne åpne for små endringer i nærvær, slik at de gangene vi faktisk er i berøring med lyden, bidrar vi til å lage enda bedre betingelser for at også det kroppslige skal få spille seg ut. Hverdagsmeditasjon er mye kroppsmeditasjon. Ikke desto mindre legger en daglig vane et svært godt grunnlag for din meditative prosess.
Retretter kan utvide og berike og tydeliggjøre denne prosessen.