Tips til deg som syns det skjer for lite i meditasjonen

Hverdagstanker i meditasjonen? Helst ikke. Hverdagen er liksom ikke spennende nok eller dyp nok når vi skal meditere. Opprivende eller spennende temaer kan være enklere å forholde seg til, fordi vi merker at det «skjer noe»

Det kan derfor være en utfordring å meditere når spontanaktiviteten er mer hverdagslig og tilsynelatende kjedelig.             

Poeten Olav Hauge skriver om en som har lagt bak seg «dei store stormane» i livet.

Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom frå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.

Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,

Hauges eksempler på det hverdagslige stemmer med hans bakgrunn som fruktbonde i Hordaland, der det hverdagslige er å sette poteter, rake løv og bære ris (et gammelt norsk ord for kvist). Hauge levde et ytre sett nokså stille liv. En mer urban og moderne versjon av diktet kunne være.

Det går an å leve i hverdagen og,
den grå, men hektiske dagen
Levere barn i barnehagen, komme seg på jobb
og drikke en kopp te før du åpner mailen.

Bære ved og hente vann
Poenget er det samme: Det trenger ikke skje store tilsynelatende viktige ting for at livet skal ha mening. I diktet til Hauge blir verdien av hverdagen vektlagt. Hauges formuleringer kan minne om det gamle Zen-ordtaket: «Før oppvåkningen bære ved og hente vann. Etter oppvåkningen bære ved og hente vann.» Det hverdagslige fortsetter både før og etter oppvåkningen. Det eneste som forandrer seg, er din posisjon i forhold til det hverdagslige. 

Sette poteter
For oss blir det meditative spørsmålet: Hvordan er det å ha hverdagslige tanker i meditasjonen? Eller sagt med Hauge: Hvordan er det å sette poteter, rake løv og bære kvister i meditasjonen? Hvordan er det å sitte i meditasjonen med den virvelvinden av tanker som du også går og kverner på til vanlig? Hvis du helst skulle ønske at spontanaktiviteten var mer spennende og «dypere», er det et interessant svar. Det kan peke på en motstand mot å akseptere din egen eksistensielle situasjon. For dersom du har hverdagslige tanker i meditasjonen, er det nettopp det som er ditt arbeidsfelt, enten du liker det eller ikke.

Skuffet over egen spontanaktivitet
Det er som regel lettere å få øye på blinde flekker og begrensende personlighetstrekk hos andre enn hos seg selv. Som veileder og kursleder i Acem-meditasjon er det vanlig å høre kursdeltagere ønske seg dypere meditasjon. Når de påstår at tankene de hadde i meditasjonen var hverdagslige, ligger det underforstått at de følte at spontanaktiviteten, og dermed meditasjonen, var uten verdi.

Samtidig ser de ikke selv at skuffelsen og nedvurderingen av meditasjonen, som ofte kan være svært subtil, sier noe helt grunnleggende om dem som person. Nettopp skuffelsen og misnøyen kan være uttrykk for aktualisering og resultat av en virksom meditasjon.

For de andre kursdeltakerne er det nokså åpenbart at personen i sin skuffelse og sin degradering av egen spontanaktivitet spiller ut et sentralt personlighetstrekk. Men for personen selv er den negative vurderingen av det hverdagslige i egen meditasjon virkelig og sann.

I stedet for å gjøre skuffelsen til gjenstand for bearbeidelse ved å inkludere den i meditasjonen, forsøke å romme den, fortsette å gjenta lyden sammen med skuffelsen, vil den skuffede meditasjonsutøver ofte forsøke å dytte skuffelsen vekk og anstrenge seg med metodelyden for at tankene og stemningen skal forandre seg.  

Meta-tanker
Det er dette vi kaller meta-tanker, negative vurderinger av meditasjonen som vi tror på og som ofte får oss til å meditere på mindre gunstige måter. Metatankene er vanskelige å få øye på. Metatankene er ikke oppe til debatt eller refleksjon, de bare er der, de fremstår sanne for oss og dermed også usynlige.

En viktig del av prosessen meditasjonen setter i gang, er nettopp å bli klar over metatankene uten å la dem styre meditasjonen. Vi kan kjenne impulsen til å ville vekk fra vår egen «kjedelige» spontanaktivitet, men vi fortsetter allikevel å gjenta lyden sammen med det hverdagslige. Vi erkjenner de negative vurderingene som en del av spontanaktiviteten. Den skal få lov til å være der, men får ikke påvirke våre handlinger.

Fremskritt i Acem-meditasjon betyr ikke at de hverdagslige tankene endelig skal bli borte, at du heretter bare tenker «dype tanker». Fremskritt vil innebære å gi de hverdagslige tankene plass og i mindre grad skyve dem vekk. «Før oppvåkningen hugge ved og bære vann, etter oppvåkningen hugge ved å bære vann.» Før oppvåkningen har du hverdagslige tanker i meditasjonen. Etter oppvåkningen har du også hverdagslige tanker i meditasjonen.

En stille stemme i det hverdagslige
Dette kan ha å gjøre med våre forventninger til meditasjonen. Hvis de hverdagslige tankene i meditasjonen ikke stemmer overens med våre forventninger og idealer til hva meditasjon skal være, kan det gi en distanse til det som faktisk skjer. En hverdagslig meditasjon er kanskje ikke opprivende eller omveltende, men den kan allikevel ha kvaliteter og en stille styrke i seg. Gjennom det hverdagslige klinger en eksistensiell stemme med i meditasjonen og forsøker å si deg noe.

En vik vi ikke visste om
I  «Den drøymen me ber på» skriver Olav H. Hauge om en lengsel etter at noe skal skje.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Diktet er lett å kjenne seg igjen i. Vi kan alle ha en lengsel iblant om at det skal skje noe forløsende. I dette kan det også ligge en lengsel vekk mot de kampene vi står i til daglig. En slik lengsel kan være en motivasjon og en grunn til at mange blir trukket mot det meditative. Vi vil forsøke å nærme oss noe annet. Å komme nærmere stillheten, nærmere en indre ro. Men dersom disse ønskene fjerner oss fra det vi faktisk er inne i, kan de bli et problem i meditasjonen.

Avslutningen i diktet er effektivt. Å gli inn i en vik vi ikke visste om. Noen ganger kan det kjennes slik i meditasjonen, at noe slipper taket. En slik stille vik kan oppstå når vi møter spontanaktivteten på spontanaktivitetens egne premisser. Som regel skjer dette når vi ikke forventer det, ikke som resultat av at vi ønsker eller prøver. Men det kan skje når vi møter de hverdagslige tankene i meditasjonen med den samme respekt som den mer «spennende» spontanaktiviteten. Når vi går løs på oppgaven som står foran oss, bærer ved og henter vann, gjentar lyden med ledighet og setter poteter, raker løv og bærer kvist.   

Fire grunner til at dine hverdagslige tanker er viktige

- Du kan ikke velge din egen spontanaktivitet. Spontanaktiviteten din er alltid verdifull uansett hva den inneholder. Når du tenker hverdagslige tanker i meditasjonen, er det nettopp dette ditt ubevisste har behov for å bringe opp.

- Å møte de hverdagslige tankene i meditasjonen gir et helt annen nivå av bearbeidelse enn når du tenker hverdagslige tanker ellers i livet. Når du mediterer, er du i større kontakt med det ubevisste. Gjennom metodelyden har du mulighet til å åpne og la uferdige rester få spille seg ut. Selv om innholdet er det samme, er dette noe annet enn å tenke på hverdagslige ting utenfor meditasjonen.

- Tankeinnholdet i meditasjonen er bare en liten del av spontanaktiviteten. Blir man for opptatt av det intellektuelle innholdet av spontanaktiviteten, kan man fort gå glipp av alt det andre som manifesterer seg samtidig. De hverdagslige tankene er bare toppen av «isfjellet» som også inkluderer ulike følelser, impulser og holdninger. De hverdagslige tankene er en del av ditt unike eksistensielle avtrykk akkurat nå.

- Ingenting er tilfeldig i meditasjonen. Selv om innholdet fremstår hverdagslig, er likevel selve utvelgelsen, det at vi henger oss opp i noe og ikke noe annet, uttrykk for vår personlighet. Gjennom de hverdagslige tankene og de tilhørende følelsene og stemningene, spiller du ut grunnleggende og gjentakende reaksjonsmønstre i din personlighet.