Rastløshet og kjedsomhet kan være utfordrende å takle i meditasjonen. Her er et råd som kan hjelpe.
Noe lugger i meditasjonen. Jeg setter meg ned for å slappe av, og så er jeg bare på overflaten. Jeg får lyst til å bryte av. Det kjennes meningsløst å sitte, og det er tusen andre ting jeg skulle ha gjort.
Finnes det noen enkle triks som gjør at jeg kan bli kvitt rastløshet når jeg mediterer?
Rastløshet i Acem-meditasjon kan være et resultat av at du mediterer riktig og dermed slipper til ubearbeidet psykologisk materiale i den bevisste delen av sinnet. Kjedsomhet kan være en beslektet følelse.
Begge fenomenene er uttrykk for en mulighet i meditasjonen. Skal du komme forbi rastløshet, er oppmerksomheten et sted å begynne. Eller mer presist: Samspillet mellom lyden og oppmerksomheten.
Rastløshet i meditasjonen har en tendens til å fylle hele "synsfeltet" vårt. Den suger til seg oppmerksomheten, og det er vanskelig å gjenta lyden på en ledig måte. Det kjennes som om det ikke er plass til noe annet i sinnet når vi er rastløse.
Dette er ikke riktig.
Utfordringen er at det som er av andre impulser, tanker, fenomener i sinnet er mye mer lavmælte enn rastløsheten. Det er som å stå ved en motorvei og forsøke å lytte til vinden som stryker gjennom trekronene ved siden av.
De andre impulsene er der, men de drukner i støyen fra rastløsheten.
På samme måte kan kjedsomhet være tungt å sitte med. Da hører man heller ikke vinden i trærne.
Når du gjentar metodelyden i Acem-meditasjon er det et poeng å legge så lite energi i gjentagelsen som mulig. Det gjør deg lydhør for de mer subtile delene av sinnet ditt. Du stiller deg inn på områder av deg selv som krever et mer sensitivt nærvær.
Mer subtil lyd, mindre energi i lyden er en måte å smyge deg nærmere det andre som lever i deg. Det som ikke skriker og strever og roper. Det som først bare er en sus.
Spør deg selv: Kan jeg legge mindre energi i lydgjentagelsen nå?
Samtidig kan du bruke oppmerksomheten på følgende måte: Tenk deg at oppmerksomheten din har en periferi og et sentrum. Selv om sentrum er fylt av støyen fra rastløshetens motorvei, finnes det like fullt noen trær det suser i ute i periferien. Du kan utvide oppmerksomheten ved å registrere det som finnes rundt.
En lettere lyd og en utvidet oppmerksomhet kan være hjelp til å oppdage at ditt indre landskap ikke bare er motordur. Til å lytte hinsides rastløsheten. Hva ligger der? Hva er de stille impulsene i meg når det stormer i sentrum? Hva sier de stemmene?
Så mislykkes du og blir igjen fanget av støyen i rastløsheten. Greit nok. Men prøv igjen. Gå tilbake til utforskningen av lyd og oppmerksomhet én gang til. Kanskje er det noe som slipper.