Psykologens tips: Hvordan få til å meditere daglig?

50 måter å forlate din meditasjon 

Det var en gang, når dagens besteforeldregenerasjon var ung, at Simon & Garfunkel hadde en stor hit som het «50 ways to leave your lover». Denne artikkelen skal handle om hvordan gå fra. Men også hvordan bli ved. Objektet er riktignok ikke en kjæreste, men din meditasjon. Det er minst 50 måter å forlate din meditasjon på. Intime møter med den du er glad i berører og tidvis provoserer. Det er ikke så annerledes i møte med en selv. Det vanskelige er å bli ved, det letteste er å gå. Reise seg fra meditasjonen og bare gå. Ut døren og lukke den. Så kan livet fortsette som før.

Hvordan kan man gjøre det lettere for seg selv å få meditert litt mer regelmessig? Det finnes minst 50 svar på det også. Her skal vi bare gi noen tips.

Ytre rammer

Lag rimelig faste, men også fleksible meditasjonsvaner. Det kan ta tid. Skaff et lite hjørne, en krok, et sted i stue eller på soverom, som du kan vende tilbake til, være for deg selv og slappe av - med din lyd. Rommet trenger ikke være stemningsfullt eller ha utsikt. Sistnevnte finner du bak øynene. Det skal bare være et sted du kan føle seg vel. Finn puter som gjør at du sitter godt, gjerne også et pledd som luner, stoffskiftet går jo ned når man mediterer. Sovemaske og ørepropper kan lukke verden ute. Det blir som å krype inn i en stille kokong og etter en halvtime kan du krype ut igjen, strekke ut armene og være en bedre utgave av deg selv.  Avslutningen av meditasjonstiden kan gjøres med en rolig gong, eller et lite pling lastet ned fra apper, i stedet for en plagsom vekkelyd. Poenget er å gjøre rammene for daglige meditasjoner mer «personifiserte», tilpasset akkurat deg, da får du mer eierskap til din stille stund og det hjelper på motivasjonen. La meditasjonen bli et sted å lengte til når hverdagen har fanget deg inn i klebrige spindelvev av de tusen små ting. 

Hva med rastløsheten?

I kjæresteforhold som i meditasjon, kan spørsmål dukke opp som: Hva gjør jeg her? Skulle valgt en annen, gjort noe annet, vært et annet sted, kommer det noe ut av dette? Preger rastløshet hele personen, er resultatet en hektisk livsstil som sannsynliggjør stressbelastninger. Når rastløsheten kommer i meditasjonen, kan trangen til å reise seg være uimotståelig, gjøre noe, handle, hva som helst, litt action takk! Da hjelper det fint lite med puter, pledd og kosekrok. Hva gjør man da?

• Forstå den

Rastløsheten er der for en grunn. Og det er ikke fordi meditasjonen er kjedelig. I alt det som spontant spiller seg ut i sinnet under Acem meditasjon, finner man både guts, trøkk, såpeserier, drama og sakte-tv. Men rastløshet kan overskygge det meste. En liten trøst er at den er ingen endestasjon, noe man blir sittende i lenge, bare et busstopp på veien. Likevel er rastløshet først og fremst et signal. Et signal på samme måte som når det ringer på døren en vanlig tirsdag ettermiddag. Rastløsheten signaliserer at det er noe som venter på at du skal åpne døren. Noe som vil slippe inn, ikke i stuen, men i din bevissthet. Men akk, når det kommer til psykologiske forhold er vi konservative mennesker. Heller status quo enn en endring vi ikke overskuer. Vi vil helst ikke vite av det vi ikke vet, hva som måtte befinne seg bak lukkede dører. Tenk om det er noe man ikke vil ha? Det ukjente kan uroe. Helst ville man, nesten bokstavelig, ta beina fatt. Det er minst 50 måter å forlate seg selv på.

• «Få opp rota»

Å forsøke å få rastløsheten til å gå bort gjør bare vondt verre. Å streve med å gjøre lyden tydelig som en motvekt til uroen er heller ingen løsning. En lett lydgjentagelse er det som skal til for å åpne døren, da kan man kjenne etter, hva som er der inne, motoren bak uroen. Det er ikke gjort på en halvtime, kanskje noen dager, kanskje noen uker. Man kan bruke den sensitivitet man måtte ha til å ane, fornemme, hva det er som ligger under rastløsheten, som venter bak døren. Utenom meditasjon trengs en villighet til å reflektere over hva som driver en. På den måten kan man få roten til rastløshet opp i dagen. Begynne gradvis å se, erkjenne, skjønne hva som ligger i den og dermed utvide selvinnsikten og utvikle personligheten. Slik sett er rastløshet en gave, det siste man ønsker seg i øyeblikket, men møtt med åpenhet og aksept er den gull. Og litt «kred» må rastløsheten få for i det minste å si tydelig fra når noe er på gang.

Motstand mot meditasjon

Rastløshet kan også skape motvilje mot å meditere i det hele tatt, det samme gjør kjedsomhet eller ubehag, naturlig nok. Motvilje mot meditasjon kommer ikke fordi meditasjonen ikke virker lenger, selv om noen positive resultater er blitt mindre merkbare. Tvert imot, motstand kan komme nettopp fordi meditasjonen virker. Det er skapt en åpning. Motstand er ikke motstand mot metoden som sådan, men motstand mot den åpning meditasjonen skaper. Det er et velkjent fenomen i en meditasjonsprosess og har et navn i meditasjonspsykologien: aktualisering. Det er lett å slutte å meditere i en aktualiseringsfase. Man slutter på tross av at man vet godt at meditasjonen er godt for en, godt for en anspent muskulatur, godt for et stresset sinn, godt for en hjerne med for mye input.  

Hva gjør man da når man har havnet i en fase med mye motstand?

• Stol på teknikken

Motstand fører ofte til at man begynner å meditere litt feil uten å tenke over det. Man kan begynne å klusse med lyden for å få den virkning man ønsker, det sies jo at lyden er et verktøy til ledighet, da må den kunne være til litt hjelp. Kanskje gjenta den tydeligere, klarere, raskere, alt sammen i håp om at det skal bli bedre. Som resultat kan det bli bare enda verre. Den letteste og ledigste lydgjentagelsen er alltid løsningen. Det er den som skaper åpning og større bevissthet om hva som driver egne handlinger - i stille stunder så vel som i hektisk hverdag. Det er godt dokumentert at lett og ledig lyd i tankene med et åpent sinn virker. Det kan man stole på.

• Tenk langsiktig

Det letteste er å reise seg og bare gå. En ung mann sa en gang på grunnkurs etter sin første meditasjon: «Hvorfor skal jeg bruke tid på noe som jeg kjenner ikke gjør meg godt?» Han hadde blitt rastløs i sin meditasjon. I et kortsiktig perspektiv har han selvfølgelig rett. Men på lengre sikt tar han feil. Det er ingen grunn til å tvile på forskning som viser at meditasjon har positiv effekt. For noen tar det bare litt tid. Det er litt paradoksalt at mange aksepterer helt greit at trening og jogging kan gi vondter av og til, men beveger vi oss fra det fysiologiske til det psykologiske, da har man straks mer motvilje mot at det noen ganger kan kjennes litt vanskelig før det blir bedre.

• Våg veiledning

Er man inne i en aktualiseringsfase, er det hjelp og råd å få. Man trenger ikke kjenne noen for å få meditasjonsveiledning. Enhver erfaren Acem-mediterende skjønner hva man snakker om når det gjelder motstand eller rastløshet. En veiledning kan klargjøre utførelse og kanskje også perspektiv på hva man er inne i.

Terskelen for å spørre etter meditasjonsveiledning er dessverre litt høy for noen og det er synd. Det er et åpent tilbud til alle mediterende og første time er gratis. Man kan også ha en «personlig veileder» og få meditasjonsveiledning en gang i måneden i en periode. Det koster bare kr 115. Sammenlign gjerne den prisen med hva en personlig trener koster.

Man kan ta kontakt med den kurslæreren man hadde på grunnkurset eller ringe Acem-kontoret og be om å komme i kontakt med en meditasjonsveileder. Veiledning kan også gjennomføres digitalt.

En dør på gløtt

Å lage gode ytre rammer, forstå rastløshet og håndtere motstand er bare tre av mange ting som kan gjøre en daglig meditasjonspraksis lettere å få til. Det viktigste er likevel hvordan gjøre en enkel handling utført i tankene med et åpent sinn - og en dør på gløtt. Sikkert finnes det også 50 måter å gjøre det på, minst. Lykke til!