Meditasjonstips: Å holde ting unna

Å holde ubehagelig informasjon unna bevisstheten kan være nødvendig for å få gjort noe på kort sikt, men på lang sikt kan prisen bli høy. Det kan være enkelt å se dette hos andre, i politikken, i arbeidslivet eller i familien. «Keiserens nye klær» er et kostelig eksempel på en keiser som holder den ubehagelige sannheten unna. De andre jatter med, helt til et lite barn sier det opplagte. Men hva med oss selv? Hvilke informasjoner holder vi unna bevisstheten?

I underbevisstheten

Både benekning og fortregning er kjente forsvarsmekanismer. Benektning betyr å nekte å forholde seg til ubehagelig informasjon vi mottar fra omgivelsene. Fortregning betyr å skyve egne ubehagelige tanker og følelser ned i underbevisstheten. Ubehaget blir ikke borte, og kan prege oss på måter vi ikke ser. Disse forsvarsmekanismene er hovedsakelig ubevisste prosesser. I eksempelet med keiseren er overgangen til det bevisste glidende, og det kan den nok også være i noen tilfeller.

Meditasjonen er et fristed der ulike impulser spiller seg ut. Ideelt sett skal alle impulser være like velkomne. Men det er de ikke. Noen impulser bringer med seg ubehag. Vi vil helst ikke forhold oss til dem. Akkurat som keiseren ikke ville forholde seg til at han egentlig ble rundlurt av skredderne og gikk rundt med lite tøy. For oss kan slike impulser være brysomme følelser som rastløshet. Rastløshet gir enkle løsninger. Her vil jeg ikke være. Stopp meditasjonen slik at jeg kommer meg vekk.

Trenger å bli sett

Tanker kan også være krevende. Noe vi ikke fikk til eller utfordringer vi ikke vil gå inn. Tankene kan kverne og det kan være slitsomt. Oppi det hele er metodelyden. Var den ikke uklar? Uten at vi helt er klar over det, fjerner vi oss fra de vanskelige tankene og retter opp metodelyden. I veiledningen etterpå blir det klart at vi konsentrerer oss. Den snevre og konsentrerte oppmerksomheten på klar og tydelig «METODELYD» ødelegger for den vidvinklede oppmerksomheten med en mer uklar «metodelyd» som har plass for periferien, med mange ulike impulsene, også de uvelkomne. De er også en del av oss og trenger å bli sett.

En slik konflikt mellom perfeksjonisten i oss og de mer aksepterende og ledige delene kan av og til prege vår meditasjon. Strevet mot perfeksjon er i mange sammenhenger bra, men i meditasjon gir slike idealer utfordringer. Men meditasjon er en mild teknikk, så mer ledighet vinnes ikke med kraft, men med mykhet. Gjenta lyden så lett vi kan. Fokuser først ledig på en metodelyd, så en til, og enda en. Etter en stund er meditasjonen over og vi har fått til noe mer ledighet. Dette kan gå lett eller det kan være mer krevende.

Blir klarere

Meditasjon kombinert med veiledning gjør at vi gradvis forstår mer av oss selv. Vi ser bedre hva som formet oss i barndom og ungdom. Foreldre, søsken, venner og andre sentrale personer i vår oppvekst blir mer tydelige. De personene vi omgir oss med nå blir også klarere, på samme vis som valgene vi står i. Vi blir mer bevisst sentrale hendelser i fortid og samtid og kan systematisere våre erfaringer.

Når vår egen historie og samtid blir mer tydelig, blir det enklere å forholde seg til seg selv og andre. Man arbeider mer i pakt med seg selv, og får til mer uten å slite seg ut. Relasjoner glir lettere. Å nærme seg tilværelsen mer ærlig har gevinster for en selv, men også for de vi har rundt oss. Men noe ubehag må vi regne med på veien. «No pain. No gain.» Lykke til!

Gunnar Brataas