Meditasjonskronikken: Ringer i vann

Handling med ringvirkninger

Når du kaster en stein i vannet, danner det seg mange ringer som langsomt brer seg utover. Én stein, ett eneste kast, mange ringer.

Et varmt blikk, et smil, et trygt fang. En rynket panne, en sint stemme, noen som skyver deg unna.

De første årene i et barns liv skaper ringvirkninger for resten av livet.

En barndom med sensitive og trygge omsorgspersoner vil danne flere positive ringer enn en oppvekst preget av voksne som ikke møter barnas behov for trygghet og ivaretakelse i tilstrekkelig grad.

Når vi mediterer, settes en avspenningsrespons i gang. Det skjer av seg selv, på samme måte som med ringene i vannet. Gjentakelse av metodelyden kan gi resultater langt utover rekreasjonen man opplever her og nå. Ringer som brer seg utover.

Prosessen er åpen, ringene finner sin egen form. Noen av dem er velkomne. Det er godt å slappe av, falle til ro og få mer energi og overskudd. Andre kan oppleves mer forstyrrende. Det kan være spenninger i nakken, rastløse ben eller uro i magen. Som ringer i urolig farvann.

Smerten et barn kjenner når det opplever noe vondt, kan være vanskelig å romme. Da har vi noen forsvarsmekanismer som trer i kraft for å beskytte oss. Ubehaget flyttes ut av den bevisste oppmerksomhet, som om det ikke eksisterer. Men det vi har fortrengt lever videre i det ubevisste og kommer til uttrykk som spenninger i kroppen, typiske reaksjonsmønstre og fordreide måter å forstå verden og andre mennesker på. Når denne type spenninger blir aktualisert i meditasjon, kan de umiddelbare ringvirkningene kjennes vanskelig å være nær.

Den vonde skulderen

Vi setter oss ned, lukker øynene og gjentar metodelyden så lett og ledig vi kan. Kjenner at vi slapper av, slipper oss inn i meditasjonen. Det oppleves gjerne godt, vi er inne i en god flyt. En fristund vi har sett fram til.

Vi åpner opp for at tanker, følelser, impulser og stemninger skal få komme nærmere overflaten. Det ligger der som en understrøm hele tiden. Ved å meditere gir vi tankestrømmen mer frihet. Den blir mer tilgjengelig for oss.

Det kan være tanker om hva vi skal ha til middag, en uoverensstemmelse med en venn, et glimt fra en jobbsituasjon, tristhet, minner fra en tur på fjellet, lyst til å røre på oss, en smerte i skulderen.

Smerten i skulderen ja, den er der ganske ofte i meditasjonen og kjennes forstyrrende. Vi synes den tar for mye plass, det gjør at vi ikke får gjentatt lyden slik vi ønsker. Bare smerten ikke hadde vært der!

Smerte i forkledning

Smerten er en ringvirkning av ledig metodelydgjentakelse. Vår første impuls kan være å skyve det vonde bort. Ta i litt ekstra med lyden, kanskje uten at vi merker det. Bort med smerten. Bort med de vonde tankene. Bort med ubehaget. Først da kan vi meditere ordentlig, er det lett å tenke.

Mediterer vi jevnlig, settes dypere prosesser i gang, ofte uten at vi skjønner det. Det som rører seg, kan melde seg som uro, misnøye, kroppssmerte eller lyst til å avbryte. Lyden kan bli uklar, kanskje litt fjern, vi blir usikre på om vi gjentar den riktig.

Det i oss som er fortrengt og skjult kommer nærmere overflaten. Som oftest ikke som minner eller følelser, men mer fordreid. Det som en gang var overveldelse, fortvilelse eller tårer kan ha blitt til en smerte i skulderen.

Vår oppfatning av hvordan vi gjentar metodelyden har også en tendens til å bli forvridd.

Ubevisste krefter er i sving. Vi synes vi gjentar metodelyden med ledighet. Men noe skurrer. Tiden går kanskje sakte, vi slapper ikke så godt av som før, kjenner mer motstand. Over tid kan det gå opp for oss at vi tar i litt ekstra, kontrollerer hastigheten eller rytmen på lyden, eller prøver å gjenta den klart for å være sikker på at den er der.

Ringvirkning med en twist altså, både når det gjelder innhold og utførelse.

Deler av oss tar parti med forsvarsmekanismen som en gang beskyttet oss mot smerte. Vi konsentrerer oss, gjerne uten at vi er klar over det. “Jeg bare tar i litt ekstra med lyden, så går det bedre”.

Det tar gjerne litt tid før vi forstår det. Lange meditasjoner og veiledning bidrar i den prosessen.

Ledighet

Det kan ta tid å forstå hva som ligger under smerten. At det f.eks. kan være knyttet til en engstelse for å komme for nær andre mennesker, at det kanskje ligger en ensomhet bak den vonde skulderen, at smerten i magen har med angst å gjøre, eller at ønsket om at det skal skje mer, er knyttet til savnet etter å bli sett som barn. Av en mor eller far som var fraværende eller mye opptatt av seg selv.

Men du trenger ikke å forstå.

Det eneste du skal gjøre er å gjenta metodelyden så lett og ledig du kan der du er, akkurat nå. Lytte til den og la den være som den er, enten lyden er klar, uklar, tydelig, litt rar eller ofte blir borte.

Prøv å stole på at det er godt nok. Ta lyden når du kan. Ha tillit til at prosessen går sin gang.

Lyd med ledighet, her og nå, du er alltid på rett sted i meditasjon.

Så kommer ringvirkningene. I dag, om en uke, en måned eller om et halvt år. En gryende visshet om at dette er godt for deg, fornemmelsen av å være i bevegelse, gleden når du kjenner at du har mer kontakt med følelsene dine, når du våger mer, det er mindre konflikt rundt deg, eller du tør å åpne deg mer for dine nærmeste.

Det er ringer i vann. Det er mennesker i stille vekst.