Kunstner og kurslærer Jan-Egil Finne oppdaget noe viktig da han begynte med meditasjon.
Jan- Egil Finne er kurslærer i Acem. Han jobber som lærer og kunstner. En viktig del av kunstnerskapet hans er performance-kunst. Han tar imot Acem-magasinet i atelier- fellesskapet Blokk i Bergen.
- Du holder på med både performance-kunst og meditasjon, er det berøringspunkter mellom de, påvirker de hverandre?
- Hvis det ikke hadde vært for Acem-meditasjonen så hadde jeg muligens ikke begynt å jobbe med akkurat denne kunstformen. Begge deler tar utgangspunkt i det å utføre handlinger der resultatet ikke er gitt på forhånd. Begge deler handler om å stå i det som er selv om det er vanskelig og utydelig, og stole på at det allikevel er viktig, at noe utvikler seg over tid.
- Du mediterte før du begynte med performance?
- Ja, jeg lærte Acem-meditasjon vinteren 2008. Jeg hadde lenge hatt lyst til å drive med kunst, men var veldig usikker på meg selv. Metoden ga meg en oppdagelse av og en større tillit til det spontane indre livet. Jeg så hvordan dette var en ressurs inn i det kreative arbeidet.
Prosessen er kunstverket
- Hva er perfomance-kunst for deg?
- Det er et stort spørsmål. For meg er det en måte å jobbe med kunst på som er opptatt av hvordan kunst blir til. Performance har i seg muligheten til å framstille den kunstneriske prosessen. Det er kunst som skjer der og da. Så er øyeblikket borte, men lever videre som inntrykk hos tilskuerne. Jeg har ofte ingen klar tanke om hva jeg vil gjøre, men ønsker skape en situasjon med de materialene jeg har valg å bruke. Jeg viser hvordan jeg jobber og hva som skjer, prosessen er kunstverket.
Meditasjonen er og prosess. Man er opptatt av gjentagelsen av metodelyden, altså handlingen, ikke hva handlingen fører til. Hvis man er for opptatt av mål og mening, mister man den meditative prosessen av syne, sånn er det med performance-kunst óg. Hvis jeg blir for opptatt av at det skal bli til noe, eller at folk skal tenke noe spesielt, så mister prosessen en nerve som er knyttet direkte til livet.
For meg handler det om å stole på at det å være spontan-nær i relasjon til materialer og rom, åpner for noe som kan berøre eller skape ettertanke. Ikke så ulikt hvordan jeg forholder meg til spontanaktiviteten i meditasjon.
Rense blikket
- Hvordan forklarer du hva performance-kunst er til andre?
Det er vanskelig å forklare performance-kunst. Og jeg er heller ikke så opptatt av å prøve. Jeg skjønner at mange synes det er vanskelig å forstå. Men det er ikke noe man skal forstå rasjonelt. Heller bare være i. Kanskje legge merke til de følelsene og assosiasjonene som dukker opp, heller enn å la følelsene bedømme det man ser. Se like åpent som om man lytter til musikk. Man renser blikket og lar det få være det det er.
Er du nysgjerrig på hvordan Jan-Egil Finnes performance kan se ut? Rens blikket og trykk på linkene:
https://www.youtube.com/watch?v=Au7Ej1sAV3s
https://www.youtube.com/watch?v=Bq68Rw3unLw
Intervjuet er skrevet av Veronika Erstad