Manusforfatter: - Meditasjonen er sentral i den kreative prosessen

Christopher Grøndahl har skrevet manuset til en av norgeshistoriens største filmproduksjoner, «Kampen om Narvik». Han sier at meditasjonen har vært en avgjørende hjelp i arbeidet med filmen.

- Gratulerer med ferdig film!

«Takk. Jeg har nettopp sett filmen på en førvisning i storsalen på Colosseum kino i Oslo. Det var utrolig gøy!» sier Christopher.

Han ble «headhunted» til prosjektet av stjerneprodusent Åge Aaberge på grunn av hans evne til å skrive spenning og hans interesse for historisk materiale.

«Noe av drivkraften i ‘Kampen om Narvik’ har vært å formidle til yngre generasjoner om den gangen unge mennesker i Norge måtte risikere livet sitt for den friheten og demokratiet vi tar for gitt i dag.»

Selv om Christopher har god kjennskap til krigshistorien, ble han overrasket over omfanget av kampene om jernmalmen i Narvik i 1940. 65 skip ble senket, 85 fly ble skutt ned, totalt døde 8500 soldater. Norske soldater kjempet side om side med franske, polske og britiske styrker mot en liten tysk eliteavdeling. I dag bærer gatenavn og plasser i både Frankrike og Polen navn etter Narvik. Filmens undertittel er ikke uten grunn «Hitlers første nederlag».

«Vi gir et fiksjonalisert og konsentrert bilde av det som skjedde, men hvis vi klarer å gi bare et lite inntrykk av hvordan det var å kjempe, da har vi klart noe viktig», sier Christopher.

Meditasjon for å hente seg inn

Christopher understreker hvor viktig meditasjonen har vært underveis i arbeidsprosessen. Han forteller om de intense skriveøktene som må til når en stor filmproduksjon skal opp og stå på kort tid.

Ved 0530-tiden om morgenen leverer han et manusutkast. Ved 1300-tiden samme dag er det møte med regissør og produsent. Deretter en ny intens skriverunde før neste manusmøte noen dager senere. Slik kan det foregå flere uker i strekk.

«Det blir mange 16-timers arbeidsdager. Jeg går inn i en overlevelsesmodus, men meditasjonen hjelper meg å takle det vedvarende høye stressnivået», sier Christopher.

- Er det gøy?

Christopher ler og sukker på samme tid.

«Det er en grunn til at du ikke ser så mange godt voksne manusforfattere i bransjen. Dette passer best for unge og ambisiøse mennesker», sier Christopher og forteller at alle involverte i filmen har betalt en betydelig pris.

«Det handler om forsømmelse av familie, forsømmelse av seg selv, smerte og kompromisser. Det er ofte utsettelser, hele tiden lever du med en usikkerhet. Blir det film? Du vet aldri om prosjektet blir fullført før du står der på premieredagen. I alt dette er meditasjonen en hjelp.»

Åpne portalen til ideene

«Meditasjonen gjør også den kreative prosessen mer effektiv», sier den erfarne forfatteren. Tidligere har Christopher blant annet skrevet manus til filmen Nokas (2010) som han vant en Amandapris for, samt kultklassikeren «Villmark» fra 2003. Foruten fem filmer har han også skrevet flere hørespill og tre romaner.

Som manusforfatter tenker han hele tiden på hvordan han kan formidle historien til publikum på mest mulig effektiv måte. Det går med mye krefter til å sørge for at alt som skjer i fortellingen er nødvendig. Han kaller det å kjede sammen historien.

«Jeg sitter og stanger og forsøker å løse konkrete problemstillinger i manus og kommer ikke videre. Men når jeg tar foten av gassen og setter meg for å meditere, da kommer ideene», forteller Christopher.

«Det skjer igjen og igjen. Under meditasjonen, kommer ideene sivende inn.»

Triangelsamarbeidet

Men arbeidet med film er ikke bare kreativitet og inspirasjon. Det handler mye om å få til samarbeidet med de andre involverte.

«Erfaringen fra både meditasjonen og Acems kommunikasjonskurs har lært meg å håndtere konflikter bedre», sier Christopher som er meditasjonslærer i Acem og har mange års erfaring som gruppeleder på Acems kurs og retretter.

Han forteller om «den sentrale aksen» i et filmprosjekt, triangelsamarbeidet mellom produsent, regissør og manusforfatter.

- Hvordan er det å samarbeide så tett med andre?

«Det er en pest og en plage», sier Christopher spøkefullt. «Men det er også nødvendig. Det står vanvittig mye på spill av både penger og prestisje. Det er mange kryssende hensyn som møtes i arbeidet med manuset. Til syvende og sist er det regissøren som skal forløse prosjektet».

«I Kampen om Narvik var det et sprik mellom ulike visjoner», forteller Christopher som først og fremst ville lage en film som hyllet de som kjempet i Narvik. Andre i produksjonen ville lage en film om hvordan det var for sivile å oppleve krig.

«Filmen prøver å gjøre begge deler med vekslende hell, og det kan man nok se i den ferdige filmen. Når det er sagt, så har det blitt en fantastisk filmopplevelse.»

Christopher forteller om viktigheten av å kunne slippe taket i egne investeringer og fastlåste meninger i de kreative samarbeidsprosessene. En manusforfatter er nødt til å kunne inngå kompromisser.

«Det å gi slipp er en meditativ egenskap. Det betyr ikke at det kan bli ganske hett selv om man har lært meditasjon, men personlig står jeg nok bedre rustet enn jeg ville ha gjort om jeg ikke hadde meditert alle disse årene.»

Et nytt ståsted

Han forklarer hvordan det å gi slipp er noe av kjernen i Acem-meditasjon.

Uten meditasjonen og erfaringene fra Acems kurs og retretter tror Christopher han ville ha vært mer sårbar og lettere å krenke. «Det å slippe taket i ting er så sentralt i filmbransjen. Du må ofte omstille deg og tenke ‘ Ok, dere vil ha det sånn, da må vi skrive om slik at det blir sannsynlig og publikum aksepterer det.’»

Christopher forteller at over halvparten av prosjektene en manusforfatter er involvert i aldri blir realisert.

«Mye av det du jobber med får aldri se premieredagen. Men dette er realiteten dersom du vil se noe av det du har skrevet på de største lerretene i landet.»

Rester og det som skurrer

I Acems terminologi snakker man gjerne om rester, psykologisk uferdig materiale fra dagen som har gått, eller fra lenger tilbake som dukker opp i meditasjonen. Christopher forteller om hvordan et filmprosjekt kan prege innholdet i meditasjonen lenge etterpå.

Arbeidet med filmen «Kampen om Narvik» var en levende del av meditasjonen til Christopher i hvert fall de første seks månedene etter at han avsluttet sin del av jobben.

«Sinnet trenger tid til å bearbeide det du har vært så involvert i og så langt inne i. Det er en sorteringsjobb», forteller Christopher.

Han har kjent på både hva som ikke var helt bra, men også hva han er fornøyd med og hva han er takknemlig for.

«Jeg vet ikke hva folk gjør uten meditasjon. De klarer seg jo, men jeg ville ikke klart meg uten.»

Christopher trekker også frem en utfordring som den meditative praksisen kan gi.

«Når du blir mer forankret i deg selv, går du mer dine egne veier. Det kan skape gnisninger mot samtiden. For når noe skurrer, enten det er i eget liv eller i kulturen, blir du mer var på det. Du merker raskere når noe ikke er helt genuint, eller når vi som fellesskap driver og lurer oss selv», forteller Christopher.

Han gir et konkret eksempel på en slik «skurring» i tiden:

«Da jeg begynte å jobbe med dette materialet, var bevisstheten om at det er viktig å ha et forsvar veldig lav blant unge mennesker i Norge.».

Christopher peker på at invasjonen av Ukraina har vært en oppvåkning for mange: «Folk får opp øynene: ‘Det er dette som er virkeligheten.’ Det handler om Tysklands forhold til Russland, det handler om energiavhengighet, og det handler om å forstå at det finnes ondskap i verden, at det finnes imperialisme og brutalitet. Jeg håper filmen kan gjøre det klart at den friheten vi har tatt for gitt, faktisk har krevet at noen må være villige til å ofre livet for den.»

Intervjuet av Jonas Meyer