- Når folk melder seg på et meditasjonskurs, er det ofte på et punkt i livet der de er forstrukket på en eller annen måte, sier Cathrine Pedersen, prosjektleder og kurslærer i Acem.
Cathrine Pedersen gikk fra lederstillinger i Posten til å forske på skole og samspillet mellom lærere og elever. Underveis har meditasjonen vært en hjelp til å tørre å prøve seg frem.
Hun lærte å meditere som 21 åring i 1992. Før hun tok en PhD og begynte som forsker, jobbet hun over 10 år i diverse lederstillinger i Posten Norge.
«Acems mange aktiviteter har lært meg å eie mine sårbare sider. Det handler ikke om å synes synd på seg selv, men å ha kontakt med ulike sider»
I begynnelsen av 20-årene kunne ting komme ut mer ufordøyd og skeivt. Cathrine forteller at meditasjonen har hjulpet henne til å lettere kunne kjenne på negative følelser uten at de tukler til forholdet til andre mennesker.
«Det har blitt lettere å sortere ut egne reaksjoner før jeg tar det ut som en respons i verden. Det har hjulpet meg både som leder og forsker.»
This too shall pass
Meditasjonen har lært henne å møte negative følelser.
«Iblant kan det være krevende situasjoner eller oppgaver på jobb, og da kan meditasjonserfaringen være fin å ha med seg. Man kan tenke at ‘Ok, det er sånn det er nå. Men det kommer ikke til å være sånn hele tiden. Om noen dager vil jeg få mer perspektiv på det som er krevende akkurat nå.’»
Som leder i Posten, men også som leder for forskningsprosjekter, har Cathrine fått tilbakemelding på at hun kan være direkte, men på en sympatisk måte.
«Som prosjektleder jobber jeg med faglig dyktige og selvstendige mennesker. Du må skjønne når du skal la folk få bestemme selv, og når du skal ta grep.»
Da Cathrine var leder for et stort IT-prosjekt i Posten, ble hun utfordret på å kunne skifte perspektiv.
«Jeg hadde ikke egentlig personalansvar. Men privatlivet påvirker arbeidssituasjonen, og det var viktig at jeg som leder tok hensyn til det. Den sensitiviteten man øver opp i meditasjonen hjalp meg til å ta inn forskjellige perspektiver. Det ble lettere å ikke være for mye styrt av egne skylapper. Da kunne jeg endre kurs når det var nødvendig.»
Å ha vært ute en vinternatt før
Etter å ha fullført en mastergrad i psykologi ved universitetet i Trondheim jobbet Cathrine en periode med forskning. Senere kom hun tilbake til dette da hun begynte på en PhD i 2014.
«Det var krevende. Jeg hadde god erfaring fra å være student, men den muskelen var ganske utrent etter mange år i arbeidslivet. Det var en overgang fra å skulle ha daglige møter, mye samarbeid og alt det som drar deg opp i marsfart i løpet av en arbeidsdag, til å sitte der alene med ett møte med veileder annenhver uke.»
Cathrine beskriver det som en ensom reise med høye krav.
«I starten av prosjektet følte jeg meg lenge som en «imposter». Men jeg hadde lovet meg selv at jeg kunne gi opp etter et år dersom jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Jeg valgte å gå videre selv om det ble krevende. Der tror jeg nok også at meditasjonen hjalp meg en hel del. Det er en form for seighet man øver opp, evnen til å stå i det som er vanskelig. Man får den følelsen av å ha vært ute en vinternatt før.
Å hjelpe andre
For Cathrine handlet det om verdier å gå tilbake til forskning.
«Jeg hadde lyst til å hjelpe folk, å gjøre noe mer helserelatert. PhD-prosjektet dreide seg om å få folk motivert til å øke sin fysiske aktivitet. Jeg jobbet med bud og sjåfører i Posten, folk som ikke så lett får muligheten til å bevege seg lagt til rette for seg.
I dag jobber Cathrine med skoleforskning.
«Det er meningsfylt å jobbe med hvordan man kan gjøre skolehverdagen bedre for lærere, elever og rektorer.»
I Acem får Cathrine praktisert noe av det samme ved å være kurslærer.
«Når folk melder seg på et meditasjonskurs, er det ofte på et punkt i livet der de er forstrukket på en eller annen måte. Det er givende å møte folk på det punktet og gi dem en metode for avspenning og en forståelse som gjør at de kan takle livssituasjonen sin bedre. Når jeg sykler hjem etter å ha holdt et kurs i Acem-meditasjon, føler jeg meg ofte rolig og oppløftet.»
«Man kan ikke sitte stille og vente på innsikten.»
Overgangen fra arbeidslivet til forskningen kom ikke av seg selv. Da Cathrine fikk barn og skulle ut i permisjon første gang, trodde hun at hun skulle få god tid til å tenke over hva hun ville gjøre videre i livet.
«Jeg så for meg at det skulle vokse frem et intuitivt bilde av fremtiden liksom av seg selv. Men sånn var det ikke.» Cathrine ble fanget av hverdagens mange utfordringer og aktiviteter.
«Meditasjonen har lært meg at man ikke kan sitte stille og vente på innsikten og forståelsen.»
I meditasjonen er det gjentagelsen av metodelyden som skaper endring. Cathrine trekker en parallell til hverdagslivet.
«Det er viktig å handle og prøve seg frem. Kanskje søke på den jobben selv om den ikke er helt riktig. Meditasjonen er bra for mentalhygienen, for å koble av, men det lærer deg også at du må tørre å gjøre noe.»
Cathrine mener man må tillate seg å famle.
«Det fort gjort å tenke at hvis jeg famler nå, så sier det noe negativt om meg. ‘Alle andre tenker sikkert at jeg er usikker’. Men hvis man tør å ta noen skritt, uten å vite hvor det ender, så blir veien fremover også tydeligere. Å tørre å prøve seg frem er et viktig prinsipp fra meditasjonsprosessen som jeg har med meg i livet ellers.»
Intervjuet av Jonas Meyer
- Cathrine Pedersen
Forsker ved NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Kurslærer i Acem.
