Kostholdsforvirret? Er poteter farlig? Eller A-vitaminer? Er nå egentlig tran så sunt? Skal vi tro stadig nye oppslag om helse og kost og helsekost og alt som skal gjøre oss slanke og lykkelige, må vi snu oss fort og henge med moter og
innspill. Nå kan vi ta det med ro. Nå kommer boken som ordner opp. Spennende å lese. Mange myter blir avlivet. Du blir tryggere på det du spiser. -Jeg så en omtale av stangselleri som superslankemiddel, forteller Vibeke Videm, som har skrevet boken
Verdt å vite om vegetarmat. . -Noen hadde beregnet at man bruker mer energi på å tygge og fordøye stangselleri enn den energien kroppen tilføres – ergo: spis masse stangselleri og bli syltynn. -Men det er jo ingen som kan leve med en sånn diett i praksis i mer enn to dager. Mat er ikke bare ernæring, det er nytelse, kos og sosialt fellesskap. Derfor trenger man et velbalansert hverdagskosthold som man kan trives med, sier hun. (Les mer - klikk på overskriften)
Noen få vil kanskje lese
Verdt å vite om vegetarmat fra perm til perm. Da får man vite mye som kosthold i sin alminnelighet og det meste om vegetarkost, for eksempel hva som karakteriserer et godt kosthold, enten det er vegetarisk eller ikke, Her er svarene på det meste av det du lurer på:
Hvilke næringsstoffer kroppen trenger og hva de brukes til, tilsetningsstoffer, matvareoverfølsomhet, energibehov og slanking, vegetarkost i ulike livsfaser. De fleste vil kanskje heller slå opp i boken for å finne ut ting de er særlig interessert i, slik som: ”Er nøtter fetende?”, ”Kan gravide og småbarn leve av vegetarkost?”, ”Hva i verden er quinoa?”, ”Hva gjør egentlig antioksydanter?”, ”Er det grunn til bekymring når tenåringsdatteren plutselig er blitt vegetarianer?” osv. Boken har et stort stikkordregister, det er enkelt å finne frem.
Vibeke Videm er overlege og professor ved NTNU i Trondheim - og kurslærer i Acem. Hun har alltid interessert seg for kosthold og vært den mange spurte om råd. -Etterhvert følte jeg behov for å sette meg grundig inn i emnet - og skrive en bok der folk kan få svar, sier hun.
Professor Serena Tonstad ved Oslo Universitetssykehus Ullevål har skrevet forordet og sier at forfatteren ”fortjener ros for den omfattende informasjon og veiledning som hun har samlet.”
Vibeke Videm tror det er stort behov for bedre kunnskap om kosthold i befolkningen, uansett hva man spiser. En grunn til at det verserer så mange motedietter som til dels er veldig dårlig begrunnet, er nok at mange ikke aner hvordan man kan vurdere om et kosthold er godt eller ikke.
-Og skifter man til et nytt kosthold, er det viktig med grunnleggende informasjon om hva kroppen faktisk trenger. Den som bare kutter ut kjøtt, fisk og egg fra et gjennomsnittlig norsk kosthold, ender gjerne opp med et unødvendig kjedelig og ikke spesielt sunt vegetarkosthold. Man trenger et minimum av kunnskap, og da er det enkelt å få et godt vegetarkosthold.
-Alle disse hyllene med kosttilskudd – bortkastede penger?
-Basert på vitenskapelig kriterier er det nesten ingen tilskudd som er godt begrunnet til folk flest: D-vitamin til spedbarn, eldre og kanskje noen flere grupper, folattilskudd til gravide og ammende, og jern til personer med lave jernlagre.
-Det kommer også flere og flere studier som viser at tilskudd ikke hjelper og at noen kosttilskudd faktisk øker risikoen for sykdom.
-På den annen side er det klart vist at ”kosttilskudd” i form av økt inntak av grønnsaker, frukt og grove kornprodukter gir klare helsemessige gevinster. Det er nok dessverre ikke slik at en pille eller fem kan bøte på manglene ved et ellers dårlig kosthold. Produsentene tjener nok også mye på folks usikkerhet; man tar en pille for sikkerhets skyld, fordi man ellers er urolig for om man får det man trenger. Det er nok mye mer å vinne på å bruke pengene på skikkelig mat.
-Det er vel ingen alvorlige tilfelle av feilernæring i vår velstående kultur?
-Ikke i den forstand at folk lider av underernæring og mangelsykdommer som i fattige U-land. Det har vært sagt at vår del av verden lider av en annen form for feilernæring, nemlig overernæring, og det har faktisk store konsekvenser for folkehelsen. Dels spiser vi for mye i forhold til energibehovet, dels spiser vi de gale matvarene.
-Det er jo en grunn til at forekomsten av fedme og diabetes øker og øker. Et av de viktigste rådene fra offisielt ernæringshold for å bøte på problemene er å spise mer grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, som nettopp er hovedingrediensene i vegetarkost. Derfor er mye av stoffet i boken like aktuelt for personer som verken er eller har tenkt å bli vegetarianere.
-Fedme er etter hvert en av de største folkesykdommene i USA. Hurtigmat, ferdigmat, fett på fett. I mye ligger Norge noen tiår etter USA. Ser man tilsvarende utvikling i Norge?
-Absolutt. Og vi ligger ikke noen tiår etter; fedmeepidemien er for lengst kommet til Norge, selv om vi fortsatt har litt å ta igjen i tonnasje i forhold til USA. Dessverre er det mange biologiske grunner til at det er vanskelig å gå ned i vekt, som omtales nærmere i boken. Derfor er forebyggelse av fedme, særlig hos barn og ungdom, utrolig viktig. Foreldre som gir sine barn gode kostholds- og mosjonsvaner fra de er små, gjør dem en kjempetjeneste.
-Du er ikke jublende positiv til det alle nordmenn sverger til: tran. Hvorfor ikke? Mener du at fiskeindustrien har klart å bløffe et helt folk så lenge og så grundig?
-Det er kanskje ok å vite at tran er helt særnorsk. Åpner man en bok i ernæringslære fra et hvilket som helst annet land, er tran ikke-eksisterende. Sånn sett kan man se på tran som et kulturfenomen. Når folk i hele resten av verden klarer seg godt uten tran, ser jeg ingen grunn til at norske vegetarianere og andre som unngår tran, skal måtte forsvare at de ikke tar den.
-Det kom nok som et sjokk på mange da data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2008 viste at kvinner som tok tran daglig i oppveksten, hadde lavere bentetthet og derved større risiko for benskjørhet som eldre. Det lar seg forklare ut fra det altfor store innholdet i forhold til kroppens behov for vitamin A i tran produsert før 2002.
-Og det illustrerer at vi trenger god forskning også i forhold til etablerte ”sannheter” om kosthold.
-Men jeg tror ikke fiskeindustriens markedsføring av tran er verre enn mye annen markedsføring – man prøver å selge sitt produkt så godt man kan. Det gjelder bare at forbrukerne vet å vurdere påstandene som fremsettes.
-Vinner man noe medisinsk på å være vegetarianer? Noe som er vitenskapelig påvist?
-Det er god forskning som viser at vegetarianere har lavere forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes og flere typer kreft. Kombinerer man vegetarkost med røykfrihet, regelmessig mosjon og normal kroppsvekt, får man i gjennomsnitt 10 års økt levealder og senere debut av livsstilstilknyttede sykdommer. Sier Vibeke Videm.