religion

Utenfor rådhuset i Kobe står et rådyr og spiser datapapir. Japanerne har et pragmatisk forhold til naturen.

En ting er at språket aldri kan fange den ytterste virkelighet. En helt annen ting er den forvirring som skapes gjennom ulike transkripsjonssystemer for kinesisk. Du tror kanskje at du leser en artikkel om taoisme? Slett ikke. Den handler om daoisme.

Det finnes hundrevis av oversettelser av Laozis "Daode jing" til europeiske språk. Men boken er vanskelig å tolke. Under følger fire norske forsøk på å gjengi første kapittel.

Sinologien, læren om Kina, er en gren av orientalismen, men den ser ut til å bygge mer på lokale [dvs. kinesiske] kategorier og fordommer enn de fleste av sine søsterdisipliner. Inntil for noen tiår siden var det umulig for de fleste vesterlendinger å møte kinesere (med unntak av kinesiske immigranter i California). Mottagelsen av det kinesiske er derfor i høy grad blitt formidlet av orientalister i vid forstand, og dermed av selve den kinesiske ortodoksien.

D.T. Suzuki var zen-buddhismens fremste talsmann i vest. Han var tilsynelatende tolerant, men i virkeligheten nedlatende overfor vestlig filosofi og religion.

Acems debatt med Kirken

1960-tallet blir til 70-årene. Noen titalls studenter i Oslo arbeider intenst med å utprøve, utvikle og forstå en meditasjonsteknikk og bygge en organisasjon omkring den. Arbeidet blir overvåket. Sannsynligvis ikke av dem som er satt til å vokte rikets sikkerhet, skriver Carl Henrik Grøndahl, men av dem som tok mål av seg til å vokte norsk åndelighet. Folket advares. Forløpet er omtrent slik: