Hvis Gud finnes, da eksisterer han ikke på samme måte som gjenstander i tid og rom. Han kan ikke erkjennes med sansene. Men er han da noe som eksisterer utenfor tid og rom, i en overjordisk eller hinsidig himmel? Kan han erkjennes som noe oversanselig? I dette nummer av Dyade skal vi stifte nærmere bekjentskap med den fremragende, frittalende og omstridte teolog Hans Küng.
Høsten 1979 vedtok biskopene i Den norske kirke en uttalelse om «De moderne meditasjonsbevegelser og kirken». Tittelen er misvisende, ettersom uttalelsen utelukkende omhandler meditasjonsmetoden transcendental meditasjon, TM og hovedsakelig organisasjonen Acem. Biskopene hevder at Acems arbeide leder til «en panteistisk virkelighetsforståelse som er et kristent menneskesyn fullstendig fremmed». På denne bakgrunn advarer de mot organisasjonens virksomhet.
- Nøytralitet som forpliktelse
Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik begynner Det gamle testamente og vårt første møte med Gud.
Forfatterne skapte bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.
Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?