Keyword: livsstil

Enkelte miljøer og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forstå sider av tilværelsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforførthet, men om troen på det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilværelse slik: «These things are sent to try ye – life is sent to try ye.»

På avstand kan rusprofeter idealiseres. På nært hold, der man ser prisen deres nærmeste betaler, er det verre.

Meditasjonens avspenning åpner for selvforståelse. Alkoholens avspenning lukker sinnet.

En samtale mellom Selgeren, Hvermannsen, Journalisten og Kritikeren

Fra massemediene vet mange nordmenn at det nå skal være vitenskapelig bevist at det er sunt å drikke litt. Faktisk sunnere enn å være totalavholdende. Mediene kan fremvise tall også. I mange undersøkelser som sammenligner hjertesykdom og dødelighet hos avholdsfolk med personer med varierende alkoholforbruk, finner man at de som drikker litt, har lavere dødelighet enn både de som drikker mye og de som ikke drikker i det hele tatt. Det snakkes om J-kurven, som er forklart på neste side. Så da burde man vel anbefale folk et glass vin eller to til maten? De fleste jounalister gjør det med glede og store typer. Helsemoralistene kan ha det så godt med alt sitt forbannede pekefingersnakk. Alle advarsler mot kortspill, hor, drikk, og fanden og hans oldemor er vi lei av; vi drikker oss ikke fulle, vi bare unner oss å ha det litt godt i hverdagen. Vin er kultur; man kan da nesten kjenne på seg at det er sunt. Fanatisme, derimot, det er verken godt for helsen eller humøret.

Kostholdsforvirret? Er poteter farlig? Eller A-vitaminer? Er nå egentlig tran så sunt? Skal vi tro stadig nye oppslag om helse og kost og helsekost og alt som skal gjøre oss slanke og lykkelige, må vi snu oss fort og henge med moter og
innspill. Nå kan vi ta det med ro. Nå kommer boken som ordner opp. Spennende å lese. Mange myter blir avlivet. Du blir tryggere på det du spiser. -Jeg så en omtale av stangselleri som superslankemiddel, forteller Vibeke Videm, som har skrevet boken Verdt å vite om vegetarmat. . -Noen hadde beregnet at man bruker mer energi på å tygge og fordøye stangselleri enn den energien kroppen tilføres – ergo: spis masse stangselleri og bli syltynn. -Men det er jo ingen som kan leve med en sånn diett i praksis i mer enn to dager. Mat er ikke bare ernæring, det er nytelse, kos og sosialt fellesskap. Derfor trenger man et velbalansert hverdagskosthold som man kan trives med, sier hun. (Les mer - klikk på overskriften)

Berømt? Greit. Vellykket? Utmerket. Men vegetarianer? Den er verre. Kjendisjournalistene vil helst ikke at deres intervjuobjekter skal være opptatt av etikk eller bekymret over hvordan det går med vår klode. Popstjernen Sting ble møtt med atskillig forakt da han gikk inn for å bevare regnskogen. Litt veldedighet for syke barn er fint, men å antyde at endring i personlig livsstil kan være en nødvendig del av arbeidet for å sikre en fredeligere og tryggere fremtid – nei, det er litt for mye av det gode.