Meditasjon – terapi – kulturdebatt – organisasjon – læring
I dette nummer av Dyade tar vi opp ulike sider ved selvadministrerte metoder. Fordeler med selvhjelpgrupper kan synes åpenbare, men fallgrubene er også mange. Hvor langt kan vi komme med egen forstand og bistand fra en gruppe eller en metode?
Dybdesyn på gruppepsykologi
Det er ikke tilfeldig at Acem, som meditasjonsorganisasjon, gjennom 35 år har utviklet kurstilbud i utforsking av mellommenneskelig kommunikasjon. Dette nummeret er slett ikke en fullstendig ABC i gruppepsykologi, bare noen ytterst få bokstaver i et langt alfabet.
- Acem-meditasjon og reflekterende kommunikasjon
Å delta i Acems kommunikasjons- eller meditasjonsveiledningsgrupper er som et kaleidoskop av skjebner - et reality-show som ikke er underholdning, men dypt alvor: mennesker som sammen ønsker å forstå, komme videre, handle annerledes.
Varme fungerer bedre enn stri vind for å få mennesker til å åpne seg. Det gjaldt i lignelsen om sola og nordavinden som konkurrerte om å få vinterfrakken av mannen. Og det gjelder like klart for Acems kommunikasjonsgrupper.
Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hovedvekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellommenneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.
Fra vugge til grav deltar mennesker i grupper. Det starter med familien. Her har medlemmene ulike og gjensidig utfyllende roller. Slik komplementaritet preger alle grupper. I familien er den viktig for at barnet skal utvikle ulike deler av sin personlighet. Etterhvert kommer nye grupper i tillegg: søskenflokken, lekekamerater, ungdomsgjengen, skoleklassen, troppen under verneplikten, fellesskap på jobb, i fagforening og klubber. Evnen til gruppetilhørighet er avgjørende i alle deler av livet. Arbeidet med relasjoner er gruppepsykologiens område.