Dyade 1995/01: Selvhjelp eller selvbedrag?

Selvhjelp er en samlebetegnelse på ulike måter mennesker forsøker å hjelpe seg selv når livet butter imot. Det mest vanlige er å møte likesinnede i grupper for gjensidig støtte og informasjon. Slik selvhjelp er trolig resultat av skuffelser over et offentlig helsevesen og sviktende støtte fra et sosialt nettverk. Men selvhjelpsgrupper kan også være uttrykk for manges ønsker om å to skjeen – eller øksen – i egen hånd, ta ansvar for liv og helse.
 Selvadministrerte teknikker er også en måte a hjelpe seg selv. Slike teknikker er gjenstand for økende interesse i medisinske og psykologiske fagkretser. Acem-meditasjon utgjør en slik metode og gir avspenning, overskudd og personlighetsutvikling. Over 40.000 nordmenn har hittil lært metoden. Av andre metoder kan nevnes 'visualisering'; kreftpasienter forestiller seg i detalj at friske kroppsceller angriper og uskadeliggjør de syke kreftcellene.

I dette nummer av Dyade tar vi opp ulike sider ved selvadministrerte metoder. Fordeler med selvhjelpgrupper kan synes åpenbare, men fallgrubene er også mange. Hvor langt kan vi komme med egen forstand og bistand fra en gruppe eller en metode? Bill Clinton innhenter angivelig råd fra flere amerikanske selvhjelpsguruer når meningsmålingene daler. Hjelper det? Har han en overdreven tiltro til dike gruppers forståelse og innsikt? Dyade drøfter. Vi håper leseren vil få glede av det.

Innhold

Maria S. Gjems-Onstad:
 Veldedige tanter, kvakksalvere eller medmennesker?
 Maria S. Gjems-Onstad:
 Fellesskapets fordeler og fallgruber
 Maria S. Gjems-Onstad:
 Å gjøre, ikke bare snakke og føle
 Carl Henrik Grøndahl:
 Psyko-babling – er det Freud sin skyld?
 Anne Charlotte Lilljeqvist:
 Sosialt nettverk – sikkerhetsnett, støtdemper eller bare et moteord?
 Elisabeth Helsing:
 Ammehjelpen – en slagkraftig selvhjelpsorganisasjon
 Turid S. Berg-Nielsen:
 Hva skulle vi gjort uten støttegruppe og gapestokk