- Opplysningstidens grep om samtiden
Det har vært mye kritikk av opplysningsideene i kjølvannet av vestlig imperialisme og 1900-tallets krigskatastrofer. Men i dag ser det ut til at de på ny vinner tilslutning. Dyade ser på hvordan opplysningstiden vever seg inn i nåtiden, og kan gi retning til valg.
Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.
Er vi blitt mer «fornuftige» i løpet av de siste hundre-årene? Hvor langt rekker vår fornuft? Er den forskjellig fra andre kulturers fornuft? Fornuften er til å undres over. Men hvorfor er vi så opptatt av disse spørsmålene?
Mange mennesker føler sterk motvilje mot å akseptere at det finnes ideelle, rent tankemessige gjenstander. Dermed stiller de seg på gigantenes side i striden med olympierne, - de giganter Platon beretter om, som påståelig hevder at «bare det eksisterer som vi kan berøre og ta på». Snakker vi imidlertid om pattedyrenes art, vinkelsummen i en trekant, over-jeg'et eller loven om tilbud og etterspørsel, da kan det hende at vi ikke snakker om materielle, men om ideelle gjenstander. I så fall tar vi parti for olympierne - «ideenes venner» - og må gjøre regning med gigantenes vrede!
Filosofers tanker er ikke av rent privat natur. Uten at vi merker det, gir de opphav til våre forutinntatte oppfatninger. Slik blir de ofte bestemmende for mange menneskers liv og virkelighet.