Meditasjon er som trening - bør gjøres vettugt

Et oppslag på nrk.no 4. september gjelder forskning om bivirkninger av mindfulness-meditasjon. Det er bra at meditasjon får kritisk og forskningsbasert oppmerksomhet. Men siden mange ikke har omfattende erfaring med meditasjon, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal forstå oppslaget.

 

Av Vilde Drageset Haakensen, ph.d., overlege og forsker ved Oslo Universitetssykehus og Turid Suzanne Berg-Nielsen, dr. philos., professor i psykologi ved NTNU

Meditasjon blir stadig mer utbredt. De positive virkningene er velkjent: avspenning, overskudd, økt selvinnsikt. Men som all menneskelig aktivitet kan også meditasjon ha effekter som ikke oppleves like positive. 

Vi som har skrevet dette innlegget, har praktisert og undervist meditasjon i Norges største meditasjonsorganisasjon Acem gjennom flere tiår, med gode resultater.

Selvfølgelig varierer det fra person til person hvor stor glede man har av å meditere. Artikkelen på nrk.no viser til at 8 prosent av mediterende fikk negative effekter. Enhver helseintervensjon som har effekt, kan også ha uønskede bieffekter. Den vanligste ikke-medikamentelle behandlingen av psykiske vansker er psykoterapi. Oversiktsstudier viser at 5-20% av de som får psykoterapi, føler seg dårligere. Det er likevel få som argumenterer for at man skal slutte å tilby psykoterapi til de som strever.

Hva gjelder angst, er det godt dokumentert i mange studier at avspenningsteknikker hjelper og blant de vanligste avspenningsteknikkene virker meditasjon best.

Etter vår erfaring vil vi trekke frem seks viktige momenter for at meditasjon skal gi positive resultater.

1. Meditasjon er ikke behandling, men en måte friske mennesker kan få mer ut av livet

Mange erfarer at meditasjon kan redusere plager med for eksempel stress, angst og depresjon. Ikke sjelden oppsøker folk meditasjonskurs etter anbefaling fra lege eller psykolog. Men meditasjon er ikke behandling. Når noen vil lære Acem meditasjon og samtidig går i terapi, bes man avklare med sin terapeut før man lærer å meditere. Man stimuleres gjennom meditasjon til å innta en ledig, men aktiv holdning til livets utfordringer.

2. Rammen rundt meditasjon bør være nøytral og virkelighetsnær

Å fjerne seg fra hverdagens utfordringer kan lett bli resultatet om man benytter en meditasjonsform som spiller på suggestive elementer knyttet til åndelighet, røkelse, sterke opplevelser eller bestemte stemninger. Slikt kan virke uheldig på personer med ustabil selvfølelse. Med en ramme basert på psykologisk og medisinsk forståelse beholdes god bakkekontakt.

3. Meditasjon må forstås som en prosess og ikke en bestemt tilstand

Vanligvis oppleves meditasjon behagelig, men forbigående ubehag kan også være en del av prosessen, akkurat som fysisk trening i perioder vil kunne gjøre en både sliten og støl. Forventer man å nå en viss tilstand, kan man lett oppfatte rastløshet eller ubehagelige tanker eller følelser som “feil” meditasjon, eller som “bivirkninger”.

I virkeligheten kan de være viktige deler av det som i Acems meditasjonspsykologi betegnes som «aktualisering»: at noen personlighetsmønstre bringes til overflaten og dermed blir tilgjengelige for bearbeidelse. Det er positivt, men av og til kan man forbigående føle seg litt «støl».

4. Meditasjon er mange ting

“Meditasjon” og “mindfulness” er lite presise betegnelser og dekker vidt forskjellige metoder. Artikkelen på nrk.no handler primært om mindfulness, men selv den finnes i utallige varianter. Etter vår erfaring er det viktig at meditasjon utføres med ledighet, slik at tanker og følelser kan komme og gå fritt mens man gjentar en metodelyd i tankene (i Acem-meditasjon) eller følger pusten eller skanner kroppen med oppmerksomheten (i vanlige former for mindfulness). Ofte roer tankene seg, men man skal ikke aktivt forsøke å tømme sinnet for tanker.

5. Mediter med måte

Noen av de vitenskapelige undersøkelsene det refereres til i rapporten om “bivirkninger”, har sett på personer som har meditert timevis på egen hånd hver dag. Lange meditasjoner kan være gunstige, men kun hvis de foregår i en sammenheng der man får hjelp til å nyttiggjøre seg effekten gjennom veiledning og drøftelse, for eksempel i forbindelse med retretter.

Vi anbefaler to halvtimer daglig, og helst ikke mer enn en time uten påfølgende veiledning.

6. Meditasjon må undervises av kompetente veiledere

Uansett hvor effektiv selve teknikken er, må den som underviser, evne å forstå de prosessene som oppstår i meditasjonen. Utdanningen av kvalifiserte veiledere skjer lettest i en organisasjon eller institusjon med klare standarder. Lærere som opererer på egen hånd, har ofte mindre å spille på av samlet kompetanse.

* * *

I en tid med økende krav i jobb og familie kan meditasjon bidra til bedre livskvalitet. Siden vår kultur har liten erfaring på feltet, trenger vi diskusjoner om både positive og mindre positive sider. Både metoden som anvendes, forståelsen av prosessene og rammen rundt kan optimalisere utbyttet og minimalisere eventuelle “bivirkninger”. Mer drøftelse, nyansert omtale og kunnskap om meditasjon vil gjøre det lettere for folk som ikke bare ønsker trening og hvile for kroppen, men også for hjernen.

Tilbake til forsiden

Hva er Acem-meditasjon?

Om typiske positive effekter av Acem-meditasjon