To nye kurslærere i Acem: - Det kjennes meningsfullt å lære andre meditasjon

Acem er en frivillig organisasjon. Ingen tjener penger på å undervise i teknikken, eller på å utvikle metoden. 

Hva fikk Veronika Erstad og Margunn Solheim Gjelsvik til å engasjere seg?

Veronika (t.v.) bor i Bergen, hvor hun jobber som forfatter og miljøterapeut. Hun har Acem-meditert siden 2012.

Margunn (t.h.) bor i Stavanger, jobber som seniorkonsulent i et rekrutteringsbyrå, og har meditert siden 2013.

Selv om man ikke behøver å ha meditert i mange år for å bli kurslærer i Acem, kommer de altså begge med mye meditasjonserfaring.

Oppdaget meditasjonens muligheter på retrett

- Hvorfor begynte du med Acem-meditasjon i første omgang, Veronika?

- Jeg begynte fordi jeg følte meg litt anspent i sosiale sammenhenger. Jeg var nysgjerrig på hvordan meditasjonen kunne hjelpe.

Hun opplevde positive virkninger med det samme. Likevel var det først da hun dro på sin første helgeretrett, at hun virkelig kjente effekten av teknikken.

– Jeg husker godt den første langmeditasjonen på tre timer, forteller hun. Det var spesielt å sitte så lenge. Og etterpå kjente jeg en markant endring. Kjente meg friere og gladere. Jeg ble mer frampå og mer avslappet sosialt.

Fant det på egenhånd

Margunn hadde hørt om meditasjon fra sin mann, som hadde meditert og snakket varmt om det i mange år, og som i dag også er med i Acem.

Likevel var det først da han sluttet å snakke om meditasjon, at Margunn fikk lyst til å prøve. -Jeg er litt sta, sier hun og ler. - Jeg måtte liksom finne det selv.

I begynnelsen var meditasjonen et middel for å få en pause, stresse ned og få mer overskudd. Igjen var det en retrett som gjorde at andre muligheter ble oppdaget.

Retretten var både god og utfordrende, forteller Margunn. Rammen rundt meditasjonen var på mange måter perfekt. - Det var sommer, bading og sykling. Samtidig åpnet meditasjonen for en ubehagelig følelse av å ikke ha kontroll.

- Da jeg skjønte at jeg kunne bruke veiledningsgruppen til å snakke om den ubehagelige følelsen, fikk jeg liksom stukket hull på noe jeg ikke hadde forstått tidligere. Jeg forsto mer av meg selv og mer av hva meditasjonen kan åpne for og bearbeide.

Meditasjonsprosessen er hovedmotivasjonen

Erfaringene fra egen meditasjonsprosess gjorde at Veronika og Margunn etter hvert fikk lyst til å engasjere seg i Acem.

- Meditasjonsprosessen er så spennende i seg selv, forteller Veronika. Meditasjon åpner for en slags eksistensiell ærlighet. Man kommer tettere på egne impulser og følelser, og man møter folk der de er i livet.  - Det treffer noe i meg å se hvor stor betydning meditasjonen kan ha for folk. Meditasjonen blir en viktig del av livene som leves rundt omkring.  

- Møtet med andre mediterende fyller seg selv med mening, sier Margunn. Det er alltid givene å treffe folk i Acem-sammenheng og drøfte erfaringene med meditasjon. Folk har glede av teknikken og glede av det man har å komme med som kurslærer.

- Mange er jo engasjert i frivillige miljøer på et elle annet vis, og alle må jo finne sitt engasjement der det brenner, legger hun til. For min del er det ikke aktuelt å trene fotballag eller slike ting. Men å være engasjert i Acem, kjennes riktig ut. Det er en lystbetont oppgave.

Holde organisasjonen gående

Mange av dem som bygde opp Acem på 60- og 70-tallet er i ferd med å gå av med pensjon. Det er også en del av bakgrunnen for valgene om å engasjere seg.

- Det kjennes viktig å bidra til å holde det gående, forteller Veronika. For at det brede tilbudet av kurs og retretter skal være tilgjengelig for nye generasjoner, må nye krefter trå til.

Margunn sier det samme: - Noen må overta stafettpinnen og holde lokalforeningen gående. 

Acem som sosialt miljø

Både Veronika og Margunn betoner også viktigheten av Acems sosiale fellesskap. I Acem møter man alle slags folk. Noen er leger og psykologer, andre er lærere, sosionomer, kunstnere eller forskere.

Selv om Acem-miljøene i Bergen og Stavanger er relativt små, er det godt å treffe andre med samme interesse.  

 - Det har mye å si at jeg har andre som jeg kan snakke om meditasjon og ha kurs sammen med, avslutter Veronika. Det er gøy og kjekt, som vi sier i Bergen.  

- Det blir gode samtaler, sier Margunn. Det er et trygt miljø, med mye kompetanse om meditasjon og prosess.

Les mer om Moderator- og kurslærerutdannelse i Acem

Les mer om Acem som frivillig organisasjon

Intervjuet av Mattias Solli

Foto: Christopher Grøndahl

Ok