Kreftforsker og ny meditasjonslærer i Acem - Meditasjon tar meg til kjernen av livet

Vilde Drageset Haakensen er en av organisasjonens tre nye meditasjonslærere.

Hva er det som driver henne?

- Noe av det mest spennende med å bli meditasjonslærer er alle de nye tingene jeg kan lære, forteller Vilde. 

Acem har gjennom mer enn femti år utviklet en nyansert forståelse av meditasjon og meditasjonsprosessen. Selv om Acem er en frivillig organisasjon, er fagmiljøet sterkt, faktisk et av de sterkeste i landet når det gjelder forståelsen av de psykologiske prosessene meditasjonen åpner for.

Vilde ser frem til å høste mer kunnskap direkte fra generasjonen som har bygget opp kompetansen. 

Samtidig det er selve meditasjonen og meditasjonsprosessen som står i sentrum for engasjementet.

Ro i seg selv

- Meditasjonen gir tilgang til en indre ro, forteller hun. - Roen kan være der i de daglige meditasjonene, men den blir tydeligst på retretter hvor man kan utforske lengre meditasjoner. 

Retretter i Acem-sammenheng varer fra en helg, til en, to, eller tre uker. Her mediterer man fra tre timer til to døgn.

Med så mye tid til rådighet, rekker man å komme ordentlig inn i prosessen og man kan hvile i det som til enhver tid beveger seg i sinnet.

- Det er helt klart i lange meditasjoner at jeg har mine tydeligste og sterkeste opplevelser av å kunne slippe alt det som ellers styrer sinnet. 

- Da kan jeg finne en ro som  ikke er glede i direkte forstand, for den er ikke noe spesielt. Det å bare være, uavhengig av hva jeg driver med og styrer med ellers i livet, er godt.

Å slippe til det som er

Vilde trekker også fram den eksistensielle betydningen av å slippe til det spontane i sinnet. Det har en egenverdi, forteller hun.

- Man Acem-mediterer ikke for å oppnå noe. Ikke bestemte tilstander i sinnet eller å være på den ene eller andre måten.

Meditasjonserfaringen blir dermed erfaring med en genuin åpenhet. Det blir noe utilslørt og ærlig over prosessen. - Det er godt og nærende å erfare dette i egen meditasjon og å bidra til at andre får erfare det på sine måter.

Spennende og meningstett

En tredje ting Vilde trekker fram, er det veilede andre i meditasjon. Det er stimulerende og givende, forteller hun. - Alle man møter er jo unike mennesker. Alle mediterer på sin måte. Hvert møte og hver gruppe blir dermed noe eget.

- Den vi er når vi mediterer, speiler den vi er i livet. Det vi er åpne for og det vi reserverer oss mot, kommer til uttrykk. Det å finne ut av hva som styrer den enkelte og meg selv, hva som gjør at vi bremser oss, er fascinerende. 

Vilde beskriver prosessen som meningstett. Prosessen fyller seg selv med mening.

- Bortsett fra kjernefamilien, vet jeg ikke om noe annet sted hvor man er så tett på livet. Det handler om en nærhet til noe, noe som er viktig både i eget og andres liv. Jeg er jo tett på både liv og død i jobben også, men har lite tid og anledning til å gå inn i det eksistensielle i de fleste pasientmøter. 

Høyt aktivitetsnivå

Det er lett å la seg imponere over alt Vilde får til. Hun er overlege og forsker ved Radiumhospitalet med kreft som spesialfelt.

Hun er gift og har to døtre. Og familien er stadig på tur, enten det er på fjellet, i båt, eller på surfebrett langs norskekysten.

I tillegg er det alle Acem-aktivitetene. Du har kanskje møtt Vilde på et av de tallrike kursene hun har holdt i Sporveisgaten i Oslo, eller på en retrett hvor hun har hatt ansvar for faglig og praktisk gjennomføring.

Eller du har lest Dyade-artikler hun har skrevet eller redigert. Vilde har i en årrekke vært en av de sentrale bidragsyterne og redaksjonsmedlemmene i bladet.

Selv medgir hun at uroen stikker under noe av det høye tempoet.

- Jeg er i utgangspunktet en urolig person. Holder på med ting hele tiden. Det kan være vanskelig å slippe prosjektene og sette meg ned.

Følelsen av å komme til kort

Midt oppi all aktiviteten kjenner Vilde dessuten på en følelse av å komme til kort.  Mest i forhold til jobben som forsker. 

- Det å hele tiden skulle levere på forskningsfronten er krevende. Det er internasjonal, hard konkurranse. Uansett hvor langt man strekker seg, er det alltid noen som strekker seg lenger.

Konkurransen kan dermed raskt trigge en følelse mange av oss kjenner på, enten vi er forskere eller ikke, nemlig uroen over at det man presterer, ikke holder samme standard som det de andre tilsynelatende får til.  

- Stadig får jeg følelsen av å sitte på en liten tue og at alt jeg gjør er så lite i den store sammenhengen. Jeg kjenner på uroen over å ikke være bra nok, for at det jeg gjør, ikke holder mål.

Følelsen kan også melde seg i Acem-sammenheng. Artikler og innlegg skal skrives og evalueres av andre. Er det godt nok? Er jeg god nok?

Stødigere i grunnmuren

Dermed er vi tilbake til roen meditasjonen bidrar med i livet.

- Det er godt å oppleve at følelsen av uro og utilstrekkelighet ikke har så mye å si. At det er OK å bare være meg, sånn som jeg er, uavhengig om jeg er bra nok ellers i livet. 

- Jo mer jeg er i kontakt med denne uavhengige roen i meditasjonen, jo lettere er det å ha med noe av den også utenfor. Selv om jeg fortsatt blir sliten og urolig, er det som om dette ikke går så dypt inn på meg. Det når liksom ikke inn til kjernen. Det skal mer til at ting påvirker meg negativt.

Betydning i livet

Vilde begynte å meditere allerede som 19-åring. Hun kjente flere som Acem-mediterte, og hadde sett hvilken betydning det hadde for dem.

- Hva fikk deg til å begynne med dette selv?

- Jeg tror jeg alltid har hatt det i meg. Dette var noe jeg ville lære. Først var jeg mest opptatt av muligheten for personlighetsutvikling som Acem-meditasjon gir.

- Så oppdaget jeg også kraften i veiledningsgruppene og etter hvert kommunikasjonskurset som Acem også tilbyr. I gruppene blir det så tydelig at vi mennesker kan ha ting til felles og knytte bånd på tvers av alle grupperinger i samfunnet. Det er flott, nesten rørende. Det er sterkt å erfare alt man til felles.

Les mer om Kommunikasjonskurs i Acem.

- Hvilken betydning tror du det har hatt, for hvordan livet har blitt siden den gang?

-  Jeg har jo lurt litt på hvordan det hadde gått med meg om jeg ikke hadde begynt å meditere. Med all uroen jeg har i meg, så hadde jeg kanskje blitt utbrent. Jeg vet ikke. Men jeg vet heller ikke hvordan jeg skulle fått bremset det urolige drivet hvis jeg ikke hadde hatt en teknikk som Acem-meditasjon å ty til.

Verdi på jobben

Det å meditere og det hun har lært ved å være leder i Acem har dessuten hatt god betydning for jobben hun gjør som lege.

- Jeg har fått mye igjen for det å meditere og lede grupper i Acem. Det er noe med menneskekontakten, som jeg er avhengig av på jobb. Jeg jobber med pasienter som har kreft med dårlig prognose. Frykt for sykdom, smerter og død er en del av det. Jeg er imponert over hvordan de fleste takler situasjonen. Men enkelte blir også irrasjonelle og projektive.

Det å kunne se hva folk står i og hva som beveger dem, blir dermed viktig.

- Meditasjonen gjør det enklere å se at det ikke har noe med meg å gjøre, i direkte forstand. Samtidig synes jeg at ser og forstår den smertefulle situasjonen pasientene og pårørende er oppe i.

Menneskekunnskap

For Vilde kjennes det meningsfullt å engasjere seg i Acem. Engasjementet er en forlengelse meditasjonen.

- Hvorfor er det viktig at Acem finnes, slik du ser det?

- Først og fremst er det viktig å kunne gjøre en forskjell for enkeltindivider. Gjennom årene har jeg sett hvilken positiv rolle meditasjonen har hatt for folk, slik den også har spilt i mitt liv.

Samtidig ser hun igjen en egenverdi i meditasjonsteknikken som Acem underviser i, på et samfunnsnivå.  - Teknikken bringer med seg en unik menneskekunnskap, peker hun på.

 -Det er viktig at mennesker som ønsker kontakt med den roen og stillheten meditasjonen gir, kan søke seg til det og at tilbudet er der. At det skal være en mulighet for dem som har behov for det eller som har en dragning mot det.

- Jeg tror det gjør en forskjell i et samfunn, at det har med seg noe av dette som er genuint, ærlig og stille. Selv om samfunnet ellers skulle være opptatt av prestasjon, krav og måloppnåelse, er det viktig at det finnes steder for hvilen og introspeksjon som meditasjonen tilbyr.

 

Intervjuet av Mattias Solli

  • Vilde Drageset Haakensen

    Meditasjonslærer i Acem. Redaktør i Dyade. Kreftlege, forsker på kreft på Radiumhospitalet. Hun lærte å meditere i 1993 og har undervist i Acem-meditasjon siden 1996. Gift og har to døtre.

  • Mattias Solli

    Mattias Solli er filosof og jobber som forsker ved NTNU. På fritiden er han kurslærer i Acem.