Dyade 2009/04: Sahara - Trussel og møteplass

Sahara er stedet der vi ser effekten av store astronomiske endringer, stedet der økosfærens framtid formes, og stedet der kontemplative kulturer har søkt stillhet og dialog. Sahara er Oberst Gadaffis ukjente vannreservoar, franskmennenes kjernefysiske skamplett og de myteomspunne tuaregenes hjerteland.

Planetens største ørken berører oss på måter vi ikke er klar over. Dette nummeret av Dyade lar deg oppdage noen av dem.

Dyade 2009/04: Sahara - Trussel og møteplass
Produkttype
Dyade
Språk
Norsk
Pris
kr 70,00

Da jeg kom ut av hytta, var snøen dekket av gulbrunt støv. Det var påskemorgen. Jeg var ti år gammel og hadde tenkt meg ut for å ake. Rondane strålte hvitt og majestetisk i det fjerne. Men den skitne snøen rundt hytta var ikke innbydende.

- Det kommer fra Sahara, forklarte min tante. Fint ørkenstøv hadde blitt båret med vinden hele veien fra Afrika og opp hit. For første gang i mitt liv hadde jeg håndfaste tegn på at kontinentene var knyttet sammen av værsystemer, og at noe så fjernt og eksotisk som ørkenstøv kunne påvirke en tiårings hverdag i kalde Norge.

Dette nummeret av Dyade viser at Sahara berører oss langt mer enn vi kanskje skulle tro. Det minst åpenbare først: Fascinasjonen for ørken og ødemark finnes i det norske. Vi liker å gå på tur hvor vi ikke møter folk, vi liker oss på Hardangervidda i storm. Det er både en meditativ dimensjon over uberørt naturs stillhet og ødslighet – og det er bare ekstrem natur som får være i fred til å fylle slike funksjoner: Ørken, urskog, høyfjell. Disse naturlige rammene blir gjerne tatt i bruk både for meditasjon og ekstremsport (klatre til topps, klare seg i ekstrem hete osv).

Carl Henrik Grøndahls artikkel tar utgangspunkt i en ung norsk manns reise i Sahara: Forfatteren Axel Jensen og hans roman Ikaros. Lengselen etter dypere innsikt driver hovedpersonen ut i ørkenen. Dette henger sammen med noe som er befestet i vår kultur- og religionshistorie, og som Halvor Eifring peker på i sin artikkel. Nemlig at ørkenen figurerer i alle de vestlige religionene som et sted der man kan komme i dialog med guddommen. Enten direkte, i form av brennende busker og erkeengler, eller indirekte, i form av den stillheten fraværet av sosialt liv påtvinger den ørkenreisende.
 Men fortellingen om ørkenstøvet i den norske fjellheimen viser en flik av hvordan Sahara berører oss langt mer konkret: Biosfæren, det området av Jorden der liv finnes, er en avansert «organisme» hvor et mylder av faktorer spiller sammen. Blir dens kretsløp skjøvet tilstrekkelig ut av balanse, oppstår dramatiske endringer. Noen ganger over svært kort tid.

Sommervarmen i Saharas smelteovn er med på å definere intensiteten og størrelsen på orkanene som herjer i karibien og på kysten av Nord-Amerika. Det anslåes at opp til en milliard tonn av Saharas jernrike sand blåser over Atlanterhavet hvert år. Den bidrar til koralldød, men er også viktig for deler av plantelivet i Amazonas. Mellom en tredjedel og halvparten av støvet som blåser gjennom Miami en hvilken som helst dag kommer fra Afrika. Det har med seg både skadelige soppsporer og sprøytemidler. Samspillet mellom Saharavarmen og havtemperaturene er ennå ikke fullt ut kartlagt, men det er åpenbart at Saharas svingninger er tett knyttet til resten av planetens værmønstre.

Den tredje måten Sahara berører oss på, er som eksempel på kreftene i globale temperatur- og værendringer. Sahara har vært gjenstand for ekstrem forvandling ganske «nylig». I løpet av en turbulent periode på tre hundre år forsvant alt overflatevannet, og Sahara ble den ørkenen vi kjenner i dag. Dette skjedde for rundt fire tusen år siden, og knyttes til endringer i vinkelen på Jordens rotansjonsakse. Med denne gradvise, naturlige astronomiske endringen, var en liten forskyvning i værmønstrene alt som til slutt trengtes for å utløse den ekstremt raske forvandlingen til ørken. Reiseskildringene fra Mali i dette Dyade viser hvordan menneskene i og rundt Sahara lever på yttergrensen av det vi kan tåle. Livets sårbarhet blir tydelig, men også biologiens og menneskenes mangfoldige kreativitet. Sahara er altså stedet der vi ser effekten av store astronomiske endringer, stedet der økosfærens framtid formes, og stedet der kontemplative kulturer har søkt stillheten og dialogen med eksistensens dypere krefter. Dette nummeret av Dyade byr dermed på en berøring med Sahara, og med mennesker – fiktive og virkelige – som på ulike måter er preget av planetens største ørken. God lesning!
 Christopher Grøndahl

Innhold

Christopher Grøndahl: Saharas historie
 Politikk og geologi i planetens største ørken.

Halvor Eifring: Ørkenen som åndelig tumleplass
 Den øde ørken spiller en sentral rolle i vestlig åndelighet.

Christopher Grøndahl: Hvor kommer alt dette vannet fra?
 Ironisk nok er Sahara full av vann. Libya har tatt det i bruk i storskala.

Carl Henrik Grøndahl: Sangen om Sahara
 Romanen Ikaros - unge Axel Jensen på jakt etter de store mysteriene.

Christopher Grøndahl: Kampen mot en grusom tradisjon
 Kvinnelig omskjæring i ørkenlandene kan bekjempes gjennom personlig engasjement.

Christopher Grøndahl: Livet på terskelen til Sahara
 Mali, et land der ingen norsk bonde ville ha startet traktoren.

Søkeord: sahara | mali | libya | vann | ørken | sand | reise | klima

Innhold

Ok