selvfølelse

KJERNEN I KEISER OG GALILEER ER DEN SVARTE OG RASENDE sjalusien hos en frysende ensom mann som intenst ønsker å bli sett, bekreftet, anerkjent og tatt inn i varmen. Det mest skremmende ved Keiser og galileer er den isnende ensomheten som skjærer gjennom hovedpersonen, keiser Julian. Han er alene, har en følelse av at Gud ikke vil vite av ham, han hånes, blir avvist - og alle vil bruke ham til sitt, sende ham ut i striden. Stadig forsøker han å vinne venner, tilhengere, få støtte. Men blir alltid forlatt og overlatt til seg selv. Og han er sjalu inntil det besatte på galileeren Jesus, som tenner menneskene, får dem til å gå i døden for seg og lever i deres varme hjerter.

Være noe i egne og andres øyne

Hvem sa at selvoppholdelse, kampen for overlevelse, er vår mest grunnleggende drivkraft? Det stemmer jo ikke. Ikke for anorektikeren, som slanker seg dødssyk bare for å kunne bli tilfreds med sitt eget forvrengte speilbilde. Det stemmer ikke med hun som tar beina fatt når hun blir tiltrukket av en mann av frykt for å bli forlatt.