Keyword: litteratur

- litteraturens skjebnevalg

Da modernismen begynte å prege litteraturen mot slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundre, ble flere av dens toneangivende represesentanter, f eks William Faulkner, Virginia Wolf, James Joyce, Frans Kafka eller Samuel Beckett, anklaget for å være vanskelig tilgjengelig. Et av deres svar var at de skildret vår indre verden. Den er krevende å få tak på. Da må en virkelighetsnær litteratur også være det.

- om å iscenesette seg selv som eventyrer

Bruce Chatwins beretning om sin reise til Patagonia har blitt en klassiker i sjangeren reiseberetning etter at den kom ut første gang i 1977. Med en overflod av historiske anekdoter og forfatterens karakteristiske penn, redefinerte Chatwin begrepet reiselitteratur. 

- Den inre dialogen med Reskameraten

Den lilla ensamma pojken från Västerbottens inland i norra Sverige berättar sin historia om och om igen. Den lyder som så: man är ett barn som bär sin uppväxt, sin omgivning och tidiga upplevelser med sig genom hela livet, oavsett om man har insikt om att det förhåller sig så eller inte.

I middelalderromanen om Olav Audunssøn forteller Sigrid Undset om en mann som drepte naboen sin i en krangel om noen taustumper – bare en av hennes mange skildringer av menneskets voldsomme drivkrefter. Det store romanverket er en utforskning av våre irrasjonelle sider – hvordan erotiske og aggressive drifter skyver nøktern overveielse til side og skaper lidelse. I Acem-meditasjon utforsker vi slike drivkrefter i et stillere klima. Dermed får vi mulighet til en noe større grad av betraktende avstand til oss selv og innsikt i egne bidrag til ytre konflikter.

Skal Peer avsløres, la oss i så fall gjøre det så nærgående at vi tar med oss selv.

Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik begynner Det gamle testamente og vårt første møte med Gud.

Forfatterne skapte bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.

Mens vi venter på Godot er av de stykker i verdenslitteraturen som bygger på ett eneste bilde. Forfatteren, Samuel Beckett, bygget opp sitt drama rundt en uhyre enkel scene og handling . Man behøver knapt ha sett Mens vi venter på Godot for å forstå det sentrale poenget. "Mens vi venter på Godot", er blitt et uttrykk som brukes av langt flere enn dem som har bivånt skuespillet. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser; jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold. I en pregnant form har Beckett vist på scenen hva det betyr å bli stående fast, mens man forspiller å fylle sitt liv med innhold.

Enkelte miljøer og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forstå sider av tilværelsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforførthet, men om troen på det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilværelse slik: «These things are sent to try ye – life is sent to try ye.»