Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?
Historien som gjentagelse Forestillingen om en verden som beveger seg fremover, om en lineær historie, er relativt ny. Arkaiske og primitive samfunn levde med en sirkulær historiebevissthet: Verden utvikler seg ikke.
Andre verdenskrig kom til å snu på norsk teaters oppfatning av Peer Gynt. Så kom marxismen og ungdomsopprøret og gjorde ham til en tulling.
Edvard Grieg har fått skylden for at den selvopptatte og feige Peer Gynt er blitt en sjarmerende norsk folkehelt. Men det er neppe Griegs fortjeneste alene.
Johan Falkbergets Nattens brød Som så mye annen god skjønnlitteratur gir Johan Falkbergets bøker grunnlag for å drøfte hvordan vi mennesker former virkeligheten etter vår egen bevissthet. Selve persepsjonen av virkeligheten er ofte avgjørende for vurderinger, handlinger og valg.
"Følgende er historien om en manns liv: Han mislyktes i forretninger da han var 21. Han tapte et lokalvalg da han var 22, og mislyktes igjen i forretninger da han var 24. Han ble fullstendig oppløst etter at kjæresten døde da han var 26, og fikk deretter nervesammenbrudd da han var 27. 34 år gammel tapte han et valg til kongressen, og det samme skjedde igjen to år senere. Han tapte et senatorvalg da han var 45. To år senere mislyktes han i et forsøk på å bli visepresident. Deretter tapte han et nytt senatorvalg i en alder av 49. Men til sist, i en alder av 52, ble han De Forente Staters sekstende president. Mannen var ingen annen enn Abraham Lincoln."