Keyword: acem

- meditasjonens moderne kulturhistorie

Vår tids entusiasme for mindfulness er den foreløpig siste av flere internasjonale bølger av interesse for meditasjon. Noen av bølgene etterlater varige spor når tidene forandrer seg, andre ikke. Hva som vil skje med mindfulness-bølgen, er for tidlig å si. Her gir Halvor Eifring en kortversjon av meditasjonens kulturhistorie i det moderne Vesten.

Acems samtid fra 1966 til 2006

Gjennom 40 år har Acem-meditasjon ikke bare vært en metode til selvforståelse, men også fungert som vindu mot verden. De brytninger det meditative prosjekt har inngått i, har gitt innsyn i samtiden, skriver Halvor Eifring.

Å Acem-meditere er et møte mellom meg - og meg. Å delta i gruppepsykologiske aktiviteter er et møte mellom meg - og deg. Hvordan kan det forståes at møtet mellom meg og meg beriker mitt møte med deg? Eller at meditasjon, en ensom aktivitet, har inspirert til og dannet bakteppe for utvikling av gruppepsykologiske aktiviteter? Maria Gjems-Onstad svarer i denne artikkelen

Acem er skapt - og valgt – av den enkelte, som del av et fellesskap. Acems organisasjonsform må forstås i lys av meditative prinsipper, og den ikke-betalte idealisme som har vært nødvendig for organisasjonens utvikling. Deltagelse i beslutningsprosessene bygger på et aktivitets- og kompetanseprinsipp, skriver Ole Gjems- Onstad. Gjennom Acems historie har de store veivalg for organisasjonen alltid vært gjennomdrøftet. Konsensus har vært et ideal, om enn ikke til enhver tid fullt ut oppnåelig. fra meditasjon til organisasjon.

Rune Belsvik omtaler boken Stress Arbeid Kjærlighet (Dyade forlag 1997) i Fædrelandsvennen 30. mars 1998

Første gong eg såg far min detta på ski blei eg mildt sagt svært forskrekka. Eg var ein liten gut, og far min var ein travel mann som dreiv med viktige saker og visste skilnaden på rett og gale. Eg trudde ikkje far min kunne ta feil, men så datt han altså på ski.

av Are Holen, faglig leder i Acem, lege og psykolog

Under meditasjon slapper man godt av. Avspenning er ikke noe man tilstreber med viljen, beslutning eller anstrengelse; den er snarere et spontant resultat av meditasjon. Avspenningen er reflektorisk utløst. "The relaxation response" har Harvard-fysiologen Herbert Benson kalt fenomenet. Den kan utløses av både ytre, sosiale virkemidler og visse aktiviteter i nervesystemet. I Acem-meditasjon utløses avspenningsrefleksene av riktig meditasjonsutførelse.

Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen. Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; ”naturlovene” var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.

Acems debatt med Kirken

1960-tallet blir til 70-årene. Noen titalls studenter i Oslo arbeider intenst med å utprøve, utvikle og forstå en meditasjonsteknikk og bygge en organisasjon omkring den. Arbeidet blir overvåket. Sannsynligvis ikke av dem som er satt til å vokte rikets sikkerhet, skriver Carl Henrik Grøndahl, men av dem som tok mål av seg til å vokte norsk åndelighet. Folket advares. Forløpet er omtrent slik:

Her finner du en tidslinje med gjennomgang av viktige hendelser i Acems historie.