Mattias Solli
Mattias Solli er filosof og jobber ved NTNU i Trondheim. På fritiden er han kurslærer i Acem.
Turid Berg-Nielsen er meditasjonslærer i Acem og pensjonert professor i klinisk barnepsykologi. Hvordan forstår hun Acem-meditasjon i lys av sin faglige bakgrunn?
Turid forteller at regulering er et buzzord i dagens psykologiske forskningslitteratur.
- Regulering handler om at vi skal kunne regulere oss selv. Det forstås ofte som at vi skal kontrollere tanker og følelser, for eksempel ved å forvandle negative tanker til positive.
- Det er en svært anstrengende tilnærming som innebærer fortrengning. Den skiller dessuten ikke godt nok mellom hva som skal reguleres og hva som med fordel kan få lov til å være uregulert, nemlig det som skjer i sinnets spontane sider.
- Det høres veldig forskjellig ut fra det vi mener med ledighet i Acem-sammenheng?
- Ja, for ledighet i Acem-meditasjon handler jo om å la følelser og tanker som dukker opp i sinnet få komme og gå helt uregulert, mens vi regulerer vår egen handling i møte med disse følelsene og tankene.
- Så det er en slags regulering i Acem-meditasjon, bare at vi ikke regulerer det som skjer spontant i sinnet?
- Ja, nettopp. Vi regulerer ikke de spontane følelsene og tankene som dukker opp, men vår egen handling: det vi selv gjør i møtet med dem. Og det vi gjør, er altså å handle med ledighet. Ledighet er ikke en følelse eller en opplevelse. Det er en holdning, en måte å gjøre noe på.
- Og med den holdningen forsøker vi ikke å kvitte oss med, unngå eller endre de spontane tankene eller følelsene. Vi lar dem heller leve sitt eget liv. Ledighet blir dermed en form for regulering som handler om å være mer åpen og fri i det man gjør.
- Ledighet er frihet. En indre frihet. Tankens frihet. Vi kan velge å handle på en annen måte enn det de spontane tankene og følelsene tilsier. Det er en valgmulighet vi har.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
Når vi Acem-mediterer, lukker vi øynene og er alene med oss selv. Det er jo ingen andre som kan meditere for oss eller kjenne på det som kommer opp.
Likevel er vi også i kontakt med relasjonelle sider ved oss selv, gjør Turid oss oppmerksomme på.
Hun forteller at forskning på ledige meditasjonsteknikker har vist at områder av hjernen assosiert med sosiale relasjoner aktiveres i særlig grad når man sitter og lar tanker og følelser komme og gå fritt.
Dermed kan alle våre erfaringer, både fra fortid og nåtid, komme opp i meditasjonen. Sammen med tanker og drømmer om hva vi ser for oss, håper eller frykter i fremtiden.
- Plutselig sitter vi og tenker på en vanskelig relasjon, for eksempel til sjefen. Eller vi kan ha indre dialoger med en partner vi har kranglet med, eller som vi synes vi burde krangle mer med. Eller hva det skulle være.
- Uansett er relasjoner ikke noe vi bare tenker i ord. Det er masse følelser. De kan handle om hva relasjonen er, ikke er, burde være eller ikke burde være. Eller om hva man savner. Avhengig av hvor ambivalente og kompliserte relasjonene er, kan følelsene være svært sammensatte.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
De fleste som mediterer daglig, har fra tid til annen selvkritiske tanker om seg selv og egen meditasjon.
Turid forteller at slike tanker gjerne kan henge sammen med selvbilder og selvfølelser skapt tidlig i livet, gjerne fra da vi bare var babyer.
- Selv om vi alle har vært baby en gang, vet vi ikke akkurat hvordan det er å være så liten. Men skal vi spekulere, er det grunn til å tro at mye handler om hvordan barnet blir møtt av foreldrene. Er jeg ønsket? Er det noen som gleder seg over meg? Er det noen som vil være sammen med meg? Er det noen som forstår meg, selv om jeg ikke forstår meg selv? Er det noen som trøster meg når jeg er redd eller når noe gjør vondt? Er det noen som er der når jeg føler meg helt forlatt? Er jeg verdt å elske?
- Så barnet speiler seg på en måte i foreldrenes blikk og deres væremåte?
- Ja, akkurat, og her dannes forløpet for selvfølelsen. Begynner barn å tvile på verdien av seg selv i de tre første årene, kan tvilen fort ligge under mye av det andre som utvikler seg.
- Tvilen kommer ikke nødvendigvis som klare tanker. Den kan også komme som stemninger og følelser. Og fordi tvilen dermed har oppstått så tidlig, er det vanskelig å bli kvitt den.
Finn din retrett i Acem-meditasjon
Ifølge Turid finnes det mange andre måter som dårlig selvfølelse kan oppstå hos et barn. Det kan gjerne skje i samspill med foreldre som elsker barnet sitt.
- Kanskje venter foreldrene altfor mye av det, som at treåringen skal knappe jakken sin selv eller spise uten å søle, eller at seksåringen skal være best på fotballbanen eller mest populær i klassen.
- Barnet vil jo da stadig føle at det ikke greier å leve opp til de ambisiøse forventningene. Det kan skape en dårlig selvfølelse.
- Hva med forholdet til jevnaldrende?
- I de siste 15 årene har man sett i flere større studier hvor hardt mobbererfaringen fra barnehagen eller de første årene i skolen kan sitte i oss som en følelse eller selvfølelse senere i livet. Det kan være veldig ugreit å bli uglesett eller utestengt av likesinnede. Ikke bli godtatt som en del av gjengen, .
- Hvorfor er vi mennesker er så sårbare her?
- Jeg tror det må ligge noe evolusjonært i dette. Det å være en del av en flokk er en trygghet. Vi blir en del av en familie, men også en del av den utvidede flokken og de jevnaldrende. Å bli utstøtt av jevnaldrende rammer dermed hardt.
- Hadde vi vært et mindre utviklet pattedyr, hadde det truet vår overlevelse. Hvis utfrysing eller mobbing kommer tidlig i livet, trenger det ikke være mange episoder før det kan gi varig påvirkning.
Finn ditt grunnkurs i Acem-meditasjon
- Hvordan kan det ha seg at dette kommer opp i meditasjonen?
- Bare det at vi vender oppmerksomheten innover, åpner opp sinnet og lar det som er der, få flyte fritt, gjør at det blir mer tilgjengelig for vår bevissthet. Det er litt som å stikke fingeren i jorda. Hva er det jeg egentlig føler nå?
- Ofte oppdager man da at det er litt forskjellige lag i det man føler. Under sinnet kan det ligge sårhet. Eller omvendt. Under sårheten kan det ligge et sinne. Det er ofte tilfelle.
- At vi får mer innsikt i oss selv er en effekt som kommer på sikt. Prosessen starter med, og er avhengig av, at vi mediterer jevnlig. Da får mer innsikt i hva det er i oss som styrer utførelsen.
- Da kan vi få tak i hva det er i oss som, nesten uten at vi selv ser det, styrer hva vi gjør. Ute i livet kan man kanskje plumpe ut med noe dumt eller ugreit, selv om man egentlig hadde intensjoner om å være snill og grei.
- Det er med andre ord noe annet som styrer oppførselen enn ens egen intensjon. Og det kan vi møte i meditasjonen. Uten at vi helt har skjønt hva det er, eller kanskje til og med ikke har erkjent det som en følelse eller en stemning, merker vi at handlingen vår i meditasjonen blir forstyrret av noe.
Finn din retrett i Acem-meditasjon
Turid ser imidlertid også hvordan Acem-meditasjon kan ta oss inn i prosesser som går utover psykologisk bearbeiding
Kanskje kan vi tenke på det som en relasjon til noe større enn oss selv, noe som har å gjøre med selve livet vi lever.
- Meditasjonen bidrar i hvert fall til at grunnleggende spørsmål kan dukke opp. Om hva gjør jeg egentlig med livet mitt? Hva vil jeg med livet mitt? Hva betyr noe? Hva er viktig? Er jeg viktig i den større sammenhengen? Hva er min plass? Hva er meningen? Gjør jeg det riktige i livet mitt? Hva skal det være? Disse helt fundamentale spørsmålene dukker opp hos de aller fleste i løpet av lengre meditasjoner.
I møte med slike spørsmål er det verdifullt å ha et fellesskap rundt meditasjonen, som det man for eksempel kan finne på en retrett i Acem-meditasjon.
- Her kan man undre seg sammen om grunnleggende spørsmål. Ikke bare hva man føler og tenker, og hvilke konflikter man måtte ha i familien og så videre. Den typen eksistensiell undring som man kan dele, bringer en ganske nær hverandre.
- Det er så mye vi ikke vet. Vi vet ikke hvorfor vi vandrer rundt på denne jordskorpen, vi aner ikke når livet er over. Og det er noe ved å være i dette feltet hvor man undrer seg som også er dypt tilfredsstillende. Selv om svaret ikke er der.
- Acem-meditasjon er åpner opp for dette. Man kommer nærmere noe. Ikke bare livets puls, men også tilværelsens mysterier. Det blir litt store ord, men det er jo også vanskelig å beskrive. Det er noe dypere der som berører. Og som oftest er det ordløst.
Intervjuet av Mattias Solli
Mattias Solli er filosof og jobber ved NTNU i Trondheim. På fritiden er han kurslærer i Acem.
Meditasjonslærer i Acem. Professor i klinisk psykologi ved NTNU. Leder av Acem Tyskland.