Kjedelige meditasjoner? Her er gode råd

TIPS:

Kjedsomhet under meditasjon kan mange kjenne seg igjen i. Ofte er det ledsaget av rastløshet. Man venter bare på at klokken skal ringe, slik at man kan gjøre noe mer meningsfullt. Opplevelsen kan være at meditasjonen er nærmest bortkastet.

Andre kan som deg vente at tankeinnholdet skal ha noe mening, og at man merker avspenning. Atter andre opplever det som kjedelig hvis man ikke er «borte» i lengre deler av meditasjonen. Eller motsatt, at man gjentar metodelyden noen få ganger underveis. 

At man kjeder seg er noe man vurderer. To personer leser samme bok. Den ene kjeder seg, mens den andre finner boken interessant. Slik også med meditasjon. Det er holdningen til det som foregår som bestemmer. Er holdningen preget av rastløshet, venter man på at tiden skal være over. Det er ikke så lett å være deltagende i metodelydgjentagelsen. Den kan bli til noe som surrer og går i bakgrunnen. Avspenningsrefleksen blir ikke utløst. Tiden går langsomt. Det blir kjedelig.

Kjedsomhet kan være knyttet til opplevelsen av at det ikke skjer noe man vurderer som meningsfullt. Det oppleves ikke meningsfullt hvis man forventer en bestemt effekt av meditasjonen mens man sitter der, og den ikke inntreffer. Kroppen slapper ikke av slik man ønsker. Bare bagateller i tankene. Ønsket om å få en annen effekt fører til at oppmerksomheten glir bort fra her og nå. Misnøye gjør at det som er holdes borte. Det er ikke nok verdifullt. Man kan tenke at “den siden av meg som melder seg i meditasjonen er ikke noe verd”. Det er sikkert grønnere på andre siden av gjerdet.

Dette kan henge sammen med nedvurdering av seg selv. Man får det ikke til, er ikke flink nok. Med det utgangspunktet klarer man ikke å engasjere seg i det som er. Alt kan være engasjerende under meditasjon med den rette innstillingen. Hvis det ikke er behagelig eller oppleves riktig, er det i alle fall utfordrende. Det kan være utfordrende å engasjere seg i gjentagelsen av metodelyden.

I Acem-meditasjon er det vi gjør, handlingen, avgjørende. Ledig handling, uten press, uten å skyv noe bort, uten å gå bort fra der man er.  Hvor deltagelsen i handlingen er viktigere enn resultatet eller “å få det til”. Åpen, lyttende oppmerksomhet på metodelyden med rom for spontanaktivitet i periferien.

Forståelse for meditasjonsprosessen er viktig. At opplevelser kan svinge fra de raske, behagelige meditasjonene som gir energi, til de tyngre stundene hvor vi tar inn over oss noe vi har holdt borte.

I aktualiseringsfaser er  nedvurdering og kjedsomhet mer fremtredende enn vanlig. Ens holdninger blir preget uten at man er klar over det ved en gryende kontakt med ubevisste sider preget av konsentrasjon. Ledighet blir en større utfordring. Spontant handler man ut fra konsentrasjon, vil vekk fra ubehag, rastløshet, tanker. Strever med metodelyden.  Det er vanskeligere å gjenta den med en inkluderende holdning. Men man kan bringe inn litt, bare litt mere ledighet en gang i blant i gjentagelsen. Tålmodighet hører også med. 

AcemMagasinet 4/16