Morsom og velspilt vri på historien om overklassemann som møter enkel mann fra folkedypet.
Vulgær og småkriminell italiensk-amerikaner tar jobb som sjåfør og bodyguard for en forfinet homofil svart artist på 60 tallet – og kjører ham på turne gjennom de «verste» sørstatene? Vel, det er plottet i filmen Green Book. Og la oss si det med en gang: Det kunne vært pløyd dypere her, både i karakterene og historien. Men Green Book er en sjarmerende feel-good film, ikke minst holdt oppe av skuespillerne Viggo Mortensen som den enkle nattklubbutkasteren Tony Lip, og musikkstjernen Don Shirley - spilt av den elegante Mahershala Ali (Oscarvinner med Moonlight, hovedrolle i 3. sesong av True Detective).
De to reiser gjennom fiendeland for en svart person og kommer naturligvis i trøbbel med hvite rasister, men også med loven og strukturell rasisme. Don Shirley er en feiret artist, og det rike, hvite publikum er begeistret. Men samtidig får han ikke lov til å spise i restaurantene deres eller gå på toalettene, han henvises til bøttekott nede i gangen.
Tony Lip må ordne opp slik han kan godt. I prosessen nærmer de to seg hverandre. Tony Lip forstår mer av den sofistikerte kultur og tilværelsens kompleksitet, artisten Don Shirley lærer seg å spise stekt kylling uten bestikk og å kunne nærme seg andre mennesker.
Viggo Mortensen har lagt på seg 20 kilo for rollen og vagger rundt, alltid med en sandwich eller pizza i ene hånden og en sigarett i den andre. Mahershala Ali sitter tilknappet og stiv i dyre dresser i baksetet og vemmes over vulgariteten. Men filmen er både morsom og sympatisk. Green Book er basert på en sann historie og ligger visst tett opptil realitetene. Vi bærer over med at det tråkkes solid over i det sentimentale noen ganger, særlig i den tåredryppende finalen rundt bordet i juleselskapet. Christmas, you know.
Green Book er en morsom og velspilt vri på historien om overklassemann som møter enkel mann eller kvinne fra folkedypet, og de blir venner.
- Folke Gravklev
Journalist og produsent i NRK. Kurslærer i Acem.
